Show simple item record

dc.contributor.authorTrømborg, Erik
dc.contributor.authorBolkesjø, Torjus F.
dc.contributor.authorSolberg, Birger
dc.date.accessioned2020-03-11T14:12:31Z
dc.date.available2020-03-11T14:12:31Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.issn1503-9439
dc.identifier.issn2535-2806
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2646446
dc.descriptionSerien het tidligere INA fagrapporten_US
dc.description.abstractØkningene i energipriser har sammen med ”kraftmangel” satt fart i debatten om behovet for økt produksjon av energi i Norge. Samtidig har Norge gjennom sin ratifikasjon av Kyotoprotokollen forpliktet seg til å sørge for at de årlige klimagassutslippene i perioden 2008-2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 % høyere enn utslippene i 1990. I dette prosjektet har vi basert på data for energibruk, bolig- og befolkningsstruktur i Norge beregnet det tekniske og økonomiske potensialet for bioenergi i Norge og analysert hvordan utviklingen i energiprisene påvirker produksjonen av bioenergi. Effekten av økonomiske virkemidler som investeringstøtte og feed-in på energiprisen, er beregnet under ulike scenarier for utvikling av energiprisene. Det er anvendt en regionalisert partiell likevekstmodell som tar hensyn til transportkostnader, konkurranse om råstoffet fra skogindustrien, samt at økt etterspørsel etter råstoff gir økning i råstoffprisen. Resultatene viser at en fortsatt langsiktig økning i energiprisene gjør det mulig å øke produksjonen av bioenergi fra dagens ca 12 TWh til om lag 20 TWh nyttiggjort energi i Norge innen år 2015. Dette vil tilsvare omlag 14% av det stasjonære energiforbruket dersom energiforbruket fortsetter å øke med dagens takt. Bioenergi vil i første rekke erstatte olje til oppvarming. El-produksjon basert på skogbasert brensel kan på sikt bli aktuelt i Norge, men krever en annen virkemiddelpolitikk enn dagens. En økning i den langsiktige vameprisen fra 0,50 kr til 0,70 kr/kWh + mva gir i modellen en økning i bioenergiproduksjon fra dagens 12 TWh til 20TWh i år 2015. Dette gir 20-30% økning i massevirkeprisene for furu og lauv i år 2015. Bruk av mer hogstavfall bidrar til å dempe presset på tømmerprisene. Økningen i tømmerprisene vil påvirke produksjonen av sponplater og kjemisk masse som får svekket lønnsomhet og en beregnet produksjonsnedgang hhv 12 og 4% i 2015 dersom varmeprisen stiger fra 0,50 til 0,70 kr/kWh. Usikkerhet om utviklingen og svingninger i kraftprisene kan være et hinder for langsiktige investeringer i energisystemer og gjør at økonomiske virkemidler i mange tilfeller er nødvendig for økt bruk av bioenergi. Analysene viser hvordan effekten av økonomiske virkemidler avtar med økende energipriser. Rapporten peker på at de økonomiske virkemidlene knyttet til bioenergi i Norge er relativt begrenset i europeisk sammenheng. Virkemidlene kan også i større grad innrettes slik at de reduserer risikoen ved investeringene ved å garantere en minimum pris for bioenergi. Skal bioenergi utgjøre en viktig del av norsk energiforsyning, trengs en mer offensiv virkemiddelpolitikk, offentlig bevissthet i form av konsesjoner og krav, og mer kompetanse på området.en_US
dc.description.abstractIncreased energy prices, issues related to security of electricity supply and net import of electricity have intensified the debate about the need for increased energy supply in Norway. Norway has also through the ratification of the Kyoto protocol committed itself to reduce the GHG emission. This project have, based on data for energy consumption, building statistics and population cencus, estimated the technological and economical potential for bioenergy for heating in Norway. We have also analysed how the development in energy prices may affect the production of bioenergy. The impact of different policy means like investments subsidies and feed-in tariffs are calculated under different scenarios for the development of the energy prices. The study is based on a regionalized partial equilibrium model covering forestry, forest industries and the bioenergy sector. The advantage of this methodology is that it allows for assessments of the economic potential of bioenergy under different policy alternatives, taking into account the competition for raw materials from the forest industries, regional differences regarding heat demand and wood fiber supply, as well as important spatial aspects connected to interregional transport and trade of wood. The results show that a continued long-term growth in the energy prices will make it possible to increased the production of bioenergy from the current level of 12 TWh to about 20 TWh net energy by year 2015. This production level corresponds to about 14% of the stationary energy consumption if the total consumption continues to increase at the current level. Increased use of bioenergy in Norway will mainly substitute oil and kerosene in heating. Electricity production based on forest fuels can in the future be feasible also in Norway, but demands more economic incentives compared to what are available at present. An increase in the long term heat price from NOK 0.50 to NOK 0.70 per kWh + VAT increases the bioenergy production in the model from the current 12 TWh to 20TWh by year 2015. The increased bioenergy production will mainly have an impact on the price of pine and non-coniferous pulpwood, which in the model increase by 20-30% by year 2015 if the longterm heat price increases to NOK 0.70 per kWh. Increased use of harvesting residuals reduces the increase on roundwood prices. This price increase will affect the production of fiberboard and chemical pulp, which get reduced profitability and a reduced production level of 12 and 4% respectively by 2015, if the long term heat price increases from NOK 0.50 to 0.70 per kWh. Uncertainty about the development and fluctuation in the energy prices might be a barrier for long term investments in energy systems and can justify the use of economic incentives. The results show how the effects of economic incentives are reduced when the energy prices increases. The report describe that the economic incentives in Norway are relatively limited when compared to other European countries. It is also pointed out that the incentives to a larger extent should reduce the risk of the investments by guaranteeing a minimum price for bioenergy. If bioenergy is going to constitute a more important part of the Norwegian energy market, more ambitious economic instruments, public awareness, legal requirements and more competence are needed in this field.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.relation.ispartofseriesMINA fagrapport;9
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleSkogbasert bioenergi til oppvarming : økonomisk potensiale i Norge og effekt av økonomiske virkemidleren_US
dc.typeReporten_US
dc.source.pagenumber28en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • MINA fagrapport (MINA) [72]
    Rapporter skrevet av ansatte ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA). Reports written by the staff at Faculty of Environmental Sciences and Natural Resource Management (MINA)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal