En bynær storfjellsopplevelse : bærekraftig tilrettelegging av naturbasert turisme i Åndalsnes

Abstract

Turistene strømmer til Åndalsnes, og stadig flere ønsker å oppleve det unike landskapet den lille byen klemt mellom fjord og fjell kan by på. Årlig besøker nærmere 1 million turister Romsdalen, og i 2018 gikk hele 25 000 over den stadig mer populære turen Romsdalseggen. Rauma kommune har det siste tiåret bygd et solid rykte som en kommune for naturglade mennesker, og blir omtalt som Norges Tindehovedstad. Naturen og særlig fjellene utgjør et viktig grunnlag for kommunens rykte, og spiller en viktig rolle for verdiskapningen i reiselivet.

Den økende trenden innen naturbasert turisme, som handler om menneskers aktivitet når de besøker naturområder utenfor sine vanlige omgivelser, fører med seg mye positivt, men også utfordringer i form av slitasje på populære attraksjoner. Nesaksla er en bynær og spektakulær fjelltopp som i stor grad gjenspeiler en slik trend der stien over tid har blitt utsatt for en dramatisk endringsprosess. Store erosjonsskader som følge av den økende besøksmengden, har resultert i brede tråkk og et nettverk av blottlagte røtter. Dette forringer i ulik grad naturopplevelsen til de besøkende, der flere turister i en spørreundersøkelse om Romsdalseggen sier at de opplever disse partiene som ubehagelige og krevende. Samtidig har en rekke tilretteleggings tiltak blitt gjennomført de senere årene. Tilretteleggingen tilgjengeliggjør turen og ivaretar natur og opplevelse der tiltakene er gjennomført. Samtidig skaper de utfordringer på parti som i mindre grad er tilrettelagt. På grunn av en stadig sterkere endringsprosess av stien til Nesaksla og turen over Romsdalseggen har Norsk Tindesenter et ønske om å sikre naturopplevelsen og reiselivsproduktet for videre fremtid. En søknad om autorisasjon om Nasjonal turiststi er levert, og ønsket er at autorisasjonen skal sikre en bærekraftig utvikling av reiselivsproduktet videre. Ordningen med Nasjonale turiststier skal sikre at de særlig populære turiststiene i Norge ivaretas, og skal ikke legge til rette for mer utbygging enn nødvendig. Stiene skal ivareta allemannsretten, norsk frilufts tradisjon, og bidra til at alle får en god opplevelse i naturen selv om området utsettes for stor turisttrafikk. Dette skal i praksis løses med en naturvennlig tilnærming til tilretteleggingen. Samtidig har Rauma kommune vedtatt Romsdalsgondolen, og en fremtidig satsning innen reiselivet på gondolturisten er en realitet. Motstanden mot gondolen er stor og har vekket sterke følelser hos en andel fjellglade mennesker. Motstanden har blitt ytret gjennom gjentagende artikler og leserinnlegg i den lokale avisen, og bunner i en rekke immaterielle verdier knyttet til fjellet Nesaksla, der endringene gondolen medfører blir sett på som svært negative.

Med den europeiske landskapskonvensjonen har Norge i den offentlige planleggingen og forvaltning av landskap forpliktet seg til å være bevisst hvilke krefter som bidrar til endringer i landskapet, der overordnet mål er at endringen som skjer, i størst mulig grad skal styrke menneskers relasjon til sine omgivelser. Konvensjonen er svært aktuell i denne oppgavens problemstilling som tar for seg hvordan man ved bruk av landskapsarkitektoniske tiltak kan sikre en bærekraftig utvikling av storfjellsopplevelsen knyttet til Nesaksla i Åndalsnes. Oppgaven representerer, ved hjelp av en landskapsressursanalyse og innhenting av aktuell litteratur, funn som synliggjør viktigheten av å ivareta og styrke landskapets karakteristsiske preg i en videre utvikling der landskapet i stor grad trues av en økende trend innen kommersielt tilrettelagt landskap. Skal endringene i landskapet som følge av økt turisme ivareta lokalbefolkningens tilknytning til sine omgivelser, og fremdeles være et populært reiselivsprodukt er det viktig med en helhetlig tilnærming i planlegging av landskapet, der næringsinteresser og naturvennlig tilrettelegging i større grad må samkjøres. Oppgaven konkluderer med noen overordnede tiltak som belyser hvordan bevisst bruk av naturvennlig tilrettelegging vil styrke, bevare og tilgjengeliggjøre storfjellsopplevelsen, og løfte fram de særegne kvalitetene der landskapet ivaretas som et unikt produkt både for reiselivet og friluftslivet.

The tourists flock to Åndalsnes, and more and more want to experience the unique landscape that the small town sandwiched between fjord and mountains can offer. Every year, nearly 1 million tourists visit Romsdalen, and in 2018 as many as 25,000 went on the increasingly popular trip Romsdalseggen. The municipality of Rauma has for the past decade built a solid reputation as a municipality for nature-minded people, and is referred to as Norway's Tindeh Capital. Nature and especially the mountains form an important basis for the municipality's reputation, and play an important role in value creation in tourism. The growing trend in nature-based tourism, which is about people's activity when visiting natural areas outside their usual surroundings, brings with it a lot of positive, but also challenges in the form of wear and tear on popular attractions. Nesaksla is an up-close and spectacular mountain peak that largely reflects such a trend where the path has been subjected to a dramatic change process over time. Large erosion damage as a result of the increasing number of visitors has resulted in wide steps and a network of exposed roots. This degrades the visitors' natural experience to a different degree, where several tourists in a survey on the Romsdalseggen say that they experience these parties as unpleasant and demanding. At the same time, a number of facilitation measures have been implemented in recent years. The organization makes the trip available and safeguards the nature and experience where the measures have been implemented. At the same time, they create challenges for parties that are less organized. Due to the ever-changing process of the Nesaksla trail and the trip across the Romsdalseggen, the Norwegian Tindesenter has a desire to secure the natural experience and the tourism product for the future. An application for authorization on the National Tourist Trail has been submitted and the wish is for the authorization to ensure sustainable development of the tourism product further. The scheme of National Tourist Trails shall ensure that the particularly popular tourist trails in Norway are safeguarded, and shall not facilitate more development than necessary. The trails are intended to safeguard the public right, the Norwegian outdoor tradition, and to help everyone get a good experience in nature, even if the area is exposed to large tourist traffic. In practice, this should be solved with a nature-friendly approach to the organization. At the same time, the municipality of Rauma has adopted the Romsdals gondola, and a future investment in tourism for the gondola tourist is a reality. The resistance to the gondola is great and has aroused strong emotions in a number of mountainous people. The opposition has been expressed through recurring articles and reader posts in the local newspaper, and is rooted in a number of intangible values linked to the Nesaksla mountain, where the changes the gondola brings are seen as very negative. With the European Landscape Convention, Norway has in its public planning and landscape management undertaken to be aware of the forces that contribute to changes in the landscape, where the overall goal is that the change that takes place will as much as possible strengthen human relations with their surroundings. The Convention is very relevant in this thesis's problem that deals with how to use sustainable architectural measures to ensure sustainable development of the great mountain experience associated with Nesaksla in Åndalsnes. The thesis represents, by means of a landscape resource analysis and gathering of current literature, findings that highlight the importance of preserving and strengthening the landscape's characteristic features in a further development where the landscape is largely threatened by a growing trend in commercially adapted landscapes. If the changes in the landscape as a result of increased tourism preserve the local people's connection to their surroundings, and still be a popular tourism product, it is important to take a holistic approach in the planning of the landscape, where business interests and nature-friendly facilitation must be more closely aligned. The thesis concludes with some overall measures that illustrate how conscious use of nature-friendly facilitation will enhance, preserve and make available the great mountain experience, and highlight the peculiar qualities in which the landscape is preserved as a unique product for both tourism and outdoor life.