En studie av N100, håndboken for veg- og gateutforming, sin tilpassning til vegplanlegging i mellomlandet

Abstract

Innenfor dagens vegutbygging finnes det normer og retningslinjer som må tas hensyn til ved planlegging av nye transportanlegg. En slik normal er vegnormalen N100, håndbok for veg- og gateutforming. N100 inneholder en rekke standardiserte krav som spesielt Statens vegvesen må overholde i sin planlegging av norske offentlige veger og gater. Hver dag planlegges det ut fra håndboken N100 og de normene som oppstilles der. Det er derfor svært viktig at håndboken er godt tilpasset vegplanlegging i hele landet. Norge er et langstrakt land med stor variasjon mellom ulike stedstyper. I denne oppgaven ligger hovedfokuset på stedstypen mellomland et, et skjæringsfelt mellom by og land. Disse områdene omfatter store deler av Norge. Eksempelvis ligger innfartsvegene til de fleste norske byer vanligvis i det området som defineres som mellomland. Det er ofte her kapasitetsutfordringer oppstår først, og behovet for vegutbygging og bevilgning av midler er derfor stort i slike områder. Det er valgt å ta utgangspunkt i casestudie, og case-prosjektene som undersøkes i oppgaven er E136 Breivika – Lerstad i Ålesund kommune og Rv. 70 Vikansvingen – Kontrollplassen i Kristiansund kommune. Begge vegprosjektene befinner seg i mellomlandet og omfatter en omlegging og utvidelse av dagens veg fra to- til firefeltsveg. Det som er spesielt med case- prosjektene er at det er valgt to ulike typer transportanlegg. I det ene prosjektet planlegges det å etablere gate, mens ved det andre er det besluttet at det skal bygges veg. Noe som belyser utfordringen med bruk av N100 i mellomlandet. Per i dag finnes det ingen klare retningslinjer eller løsninger for hvorvidt det skal utformes gate eller veg i mellomlandet, og hvilken av disse formene for transportanlegg som er best egnet for utfordringene man møter i mellomlandet. Ved valg av forskjellige transportanlegg er hastighet et underliggende, men viktig element i planleggingen. Fartsnivået som bestemmes, viser seg å være mer eller mindre avgjørende for hvorvidt vegene og gatene som utformes gir gode løsninger for kollektivtransport, som er et viktig målepunkt i Nasjonal Transportplan. Det må helt enkelt jobbes mer med hvordan transportsystemene i mellomlandet skal løses i fremtiden. Her bør mellomlandet få styrket sin posisjon i planleggingen og i N100, i tillegg til at faktorer som hastighet og kollektivtransport bør være sentrale i arbeidet mot bedre løsninger for mellomlandet.

Within todays road development there are a number of guidelines and manuals that must be taken into account when planning new transport facilities. One such manual is the “N100, the road- and street design manual”. The N100 manual contains a number of standard requirements that the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) in particular must comply within its planning of Norwegian public roads and streets. Each day it is planned based on the manual N100 and the standards set there. It is therefore very important that the manual is well developed to road planning throughout the country. Norway is an elongated country with great variation between different types of places. In this thesis, the main focus is on a type of places called “mellomlandet” in Norwegian (comparable to the English terms: edge city and technoburbia), an intersection between the city and its regions. These areas comprise large parts of Norway. For example, the entry roads to most of the cities are usually located in the area defines as “mellomlandet”. This is often where capacity challenges first arise, and the need for road development and allocation of founds is therefore great in such areas. This thesis is based on a case study, and the case- project that are under investigation are E136 Breivika – Lerstad in Aalesund municipality and Rv. 70 Vikansvingen – Kontrollplassen in Kristiansund municipality. Both road projects include a reorganization and expansion of the current road from two- to four lanes. Both roads are located in “mellomlandet”. What is special about the case-projects are that two different types of transport facilities have been chosen. In one project it is planned to establish a street, while in the other it is decided that it will be build a road. Something that highlights the challenge of using the manual N100 in “mellomlandet”. As of today, there are no clear guidelines or solutions for whether to design a street or road in “mellomlandet”, and which of these types of transport facilities are best suited to the challenges that are found in “mellomlandet”. When choosing different transport facilities, speed is an underlying but important element of planning. The speed level that is determined turns out to be more or less decisive for whether the roads and streets are designed to provide good solutions for public transport, which is an important measurement point in the Norwegian National Transport Plan. Simply, more work needs to be done on how to solve the transport systems in “mellomlandet” in the future. “Mellomlandet” should be strengthened in the manual N100 and the overall planning, in addition to factors such as speed and public transport should be central to the work towards better solutions for “mellomlandet”.