I hvilken grad vil planleggingen av utviklingsområder ved bruk av planprogram med VPOR etter Oslomodellen, avvike fra de prosesser som er definert i plan- og bygningsloven?

Abstract

Denne oppgaven ser på hvordan planprogram med Veiledende plan for det offentlig rom (VPOR) etter Oslomodellen stiller seg i forhold til de prosesser som plan- og bygningsloven definerer. Utviklingen av planprogram sammen med det uformelle planverktøyet VPOR, kom som et resultat av at områderegulering viste seg å være en tung og tidkrevende prosess. Intensjonen med denne nye formen for planlegging av områder var at den skulle gi fleksibilitet i tillegg til å være tidseffektiv.

Det er benyttet rettsdogmatisk metode supplert med samfunnsvitenskapelig kvalitativ metode. Sentrale rettskilder er lovtekst, forarbeider, rettspraksis og Sivilombudsmannens uttalelser. Oppgaven tar for seg planprogram med VPOR for Ensjø, Vollebekk og Grorud sentrum og analyserer disse opp mot prosesser i plan- og bygningsloven.

Gjennomgangen av de tre planprogrammene viser at det har skjedd en utvikling i retning av at planprogram og VPOR etter Oslomodellen er blitt mer og mer i samsvar med plan- og bygningsloven. Oslo kommunes bruk av rekkefølgekrav i reguleringsplaner med grunnlag i VPOR og utbyggingsavtaler, kan imidlertid i visse tilfeller være i strid med plan- og bygningsloven.

This thesis looks at how planning program together with Guiding Plan for the Public Space (VPOR) according to the Oslo model, stands in relation to the processes defined by the Planning and Building Act. The development of planning program together with the informal planning tool VPOR came as a result of area zoning plan proving to be a difficult and time-consuming process. The intention of this new form of area planning was to provide flexibility in addition to being time efficient.