Bruksordning av beiteretter etter jordskifteloven § 3-8

Abstract

Denne oppgaven omhandler hvordan jordskifteretten behandler saker om bruksordning av beiteretter etter jskl. § 3-8. Oppgaven tar sikte på å belyse hvorvidt en bruksordning kan bøte på utjenlige eiendomsforhold, avgrenset til å gjelde beiteretter. Oppgaven er bygget ut ifra hovedproblemstillingen: • Hvordan fungerer jordskifteloven § 3-8 til å regulere beitebruksproblematikk? Hovedproblemstillingen søkes besvart gjennom tre delproblemstillinger: 1. Hvordan regulerer bruksordningen samarbeid og uenighet mellom partene? 2. Hvilke virkninger har bruksordningen hatt for partene? 3. Hvilke særskilte utfordringer knytter seg til bruksordning av beiteretter? I arbeidet med oppgaven har det blitt benyttet kvalitative metoder med vekt på semi-strukturerte intervjuer av parter og dommere i jordskiftesaker, og dokumentstudier av rettsbøkene tilhørende samme saker. Totalt er det undersøkt 4 saker. Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven bygger på sentrale lover, lovforarbeid, rettspraksis, faglitteratur og tidligere masteroppgaver. I faglitteraturen og tidligere masteroppgaver er bruksordninger for veg, småskalakraftverk og båtoppstillingsplasser ofte viet mye spalteplass. Beitebruk og beiteretter er på den annen side et mindre undersøkt tema. Svært sparsommelig behandlet i faglitteraturen er artikler som spesifikt undersøker bruksordninger av beiteretter, selv om dyr på utmarksbeite ofte er et resultat av eller avhengig av sambruk mellom eiendommer. Med bakgrunn i det teoretiske grunnlaget og empirien innsamlet i de undersøkte sakene, drøftes ulike problemstillinger knyttet til sambruk av beiteretter. Det gjøres betraktninger av innholdet i en bruksordnings vedtekter, samt hvilke vurderinger jordskifteretten kan og bør gjøre i utformingen av vedtektene. Funnene i oppgaven tilsier at partene generelt er fornøyde med bruksordningene vedtatt av jordskifteretten og med prosessen ellers. Det viser seg at partene i liten grad er opptatt av vedtektenes innhold, selv om de i samtlige saker følges lojalt av partene. I to av sakene var konfliktnivået høyt som følge av tvister om underliggende rettsforhold. Partene i disse sakene var mer opptatt av resultatet i sakenes rettsfastsettende deler.

The topic of this thesis is based upon how the land consolidation court creates rules on joint use of grazing rights. Furthermore, this thesis is taking into consideration how joint use of grazing rights measures to remedy impractical property arrangements. The main research question is as follows: • How does the land consolidation act section 3-8 function to regulate rules on joint use of grazing rights? Additionally, the main research question will be enlightened through discussions of 3 subresearch questions: 1. How do the rules on joint use regulate cooperation and disagreements amongst the parties? 2. What effects have the rules on joint use had for the parties? 3. Which distinct challenges come as a direct consequence of rules on joint use of grazing rights? The research questions in mention are sought to answered using qualitative methods where the semi-structured interview is used as the main measure. In total there have been performed interview with parts from 4 different cases. This thesis’ theoretical framework consists of laws, jurisprudence, academic articles and previous master theses. There have been close to none previous theses on this subject. When combining the gathered data with the theoretical framework, this thesis discusses several different issues the land consolidation court may run into when creating rules on joint use of grazing rights. The findings in this thesis indicates that the general consensus amongst the interviewed parts, is that they are mostly satisfied with the work of the land consolidation court.