Frafall i organisert ungdomsidrett og ungdoms relasjoner til venner og foreldre : en nasjonal tverrsnittstudie

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Frafallet blant ungdom i organisert idrett er urovekkende, og et omdiskutert tema. Det foreligger endel kunnskap omkring årsak på frafallsproblematikken, men betydningen av rollen til venner og foreldre på en norsk ungdomspopulasjon er fortsatt ikke kjent. Denne studien har som formål å undersøke hvordan frafallet i organisert ungdomsidrett i Norge assosierer med svake relasjoner til venner og foreldre. Metode: En tverrsnittstudie med datamateriale fra den nasjonale Ungdataundersøkelsen 2016 – 2018. Utvalget bestod av ungdom i alderen 13-18 år, (n=103 297), fra 8. klasse på ungdomsskolen og til og med 2. klasse på videregående skole. Ungdommene var elever fra hele Norge, og enten deltagende eller tidligere deltakende i organisert idrett gjennom tenårene. Studien har brukt deskriptiv statistikk, samt bivariate sammenhenger og logistisk regresjonsanalyse med khi-kvadrat test for å svare på studiens formål. Resultater: Ungdom med svake relasjoner til venner og foreldre hadde statistisk signifikant høyere odds for frafall i organisert idrett i Norge. Ved svak relasjon til venner var (OR:1.30) og ved svake relasjoner til foreldre (OR: 1.52) Funnene i studien blir diskutert ut ifra den forskningen og teori som er relevant. Konklusjon: Denne studien viser at ungdoms relasjoner til venner og foreldre kan påvirke deltagelse i organisert idrett. Forebyggende tiltak kan med fordel settes i gang for å forebygge frafallet. Forskjellene i bakgrunnsvariablene kjønn, SØS, klassetrinn og deltagelse i andre faste fritidsaktiviteter må tas med i betraktningen. Folkehelsefremmende tiltak som holder ungdommen i organisert idrett og øker den fysiske aktiviteten er nødvendig og bør implementeres som en del av folkehelsearbeidet. Dette kan være en positiv bidragsyter til folkehelsen i Norge.

Aim: The dropout in organized sport among youth is serious and a disputed subject. There is some knowledge about what causes this issue, but the importance of social relations to peers and parents in regard of sports participation is still not completely understood. The aim of this study was to investigate how dropout in organized sports among youth in Norway between 13-18 years old, associates with weak relations to peers and parents. Methods: A cross sectional study, with participants from the national Ungdata-survey, 2016 until 2018 were selected, (n=103 192). The youth age was from 8th grade and even 2th grade upper secondary. All participants were members or former members of an organized sports club. Descriptive statistics, as well as bivariate analyzes and multiple logistic regression model with khi square test was used to examine the goals of the study. Results: The results showed that youth with weak relations to peers and parents showed a statistically significant higher odds ratio for dropout in organized sports. The association between weak relations to peers and organized sports were (OR:1.30) and the association between weak relations to parents and organized sports were (OR:1.52). The findings from this study is discussed with previous studies and theoretical frameworks. Conclusion: This study shows that social relations between youth and their peers and parents do matter for participations in organized sports. Proper preventive measures should be implemented to keep youth in sports for a longer period of time. The difference between the independent background variables should be taken into account. Health promotion measures that keep youth in sport and increase physical activity are necessary and should be implemented as an important part of public health work. This can lead to better public health in Norway.