Kystarven : frå eigenverdi til felles ressurs

Abstract

Oppgåva byggjer på ei analyse av særeigne natur- og kulturkvalitetar i øykommunen Solund i Sogn og Fjordane. Kystarv er det sentrale omgrepet i oppgåva.

Kystarv som omgrep vart for første gong nytta i verdiskapingsprogrammet Naturarven som verdiskaper, som HAFS-regionen i perioden 2009-2013 arbeidde med. I programmet vart kystarv definert gjennom tre kategoriar; landskapstypen kystlynghei, landskapstypen naturbeitemark, samt verna sjøfuglområder i ytre delar av HAFS. Bakgrunnen for oppgåva er å definere ei breiare forståing av omgrepet kystarv, gjennom analytiske undersøkingar og vurderingar. Det inkluderer ein landskapsanalyse og ei stadkjensleanalyse. Kystarv vil på den måten verte kopla opp mot menneskelege relasjonar knytt til stadeigne kultur- og naturverdiar i kommunen.

Relasjonar vert skapt av minner, opplevingar, kjensler, tradisjonar, historier og alt det som knyter ein til ein stad. Det er menneske sine relasjonar til ein stad, som gjer staden. Dersom relasjonar til ein stad endrar seg, kan det vidare kunne påverke ein stad sin identitet. I dagens samfunn, med globalisering og auka mobilisering, ser ein at stader vert meir like. Ein stad kan gradvis miste sin kulturelle og naturmessige særeigenheit dersom den ikkje vert forvalta, formidla og foredla riktig. Ei slik endring kan påverke menneske si stadtilknyting og identitet.

Gjennom ein stadkjensleanalyse har vi vorte kjende med mennesker med ulike roller i Solund kommune. Ein stad sin eigenverdi og relasjonar til denne vert synleggjort, og det vert trekt parallellar mellom verdiane og brei verdiskaping. Gjennom framtidsretta og strategisk forvalting, formidling og forelding, kan verdiar verte aktivert. Det handlar om identitet, relasjonar, og å ta vare på dei historier som har skapt kjerna i eit samfunn. I framtida vil det kunne nyttiggjere seg, då det unike ved ein stad òg er det som skil staden frå andre stader. Samtidig vil det skape grunnlag for innbyggjar sin identitet og tilhøyrsle. Det i seg sjølv er verdiskapande.

Oppgåva vil synleggjere viktigheita av å ta vare på den særeigne kystkulturen som er forankra i Solund kommune. Vidare skape ei forståing av korleis verdiar kan aktiverast, og verte nytta som eit verkemiddel for brei verdiskaping. I det ligg ei forståing av at kystarven ikkje skal vere noko tilbakeskodande, men takast med i framtida og fungere nyskapande. Denne prosessen bør vere strategisk, og forankra i realistiske lokale føresetnader. Oppgåva presenterer to strategiar som kan aktivere verdiane:

• Læring gjennom formidling til besøkande og lokale • Samarbeid og samhandling I tilknyting til strategiane vert det vidare presentert aktuelle tiltak som kan stimulere til brei verdiskaping i samfunnet. I denne prosessen vil kommunen spele ei viktig rolle.

Oppgåva konkluderer med at kystarv primært vert kjenneteikna som det immaterielle. I det ligg historia rundt sjølvbergingskulturen, fiskarbonden, dei sterke kystkvinnene, tradisjonelle havnæringar, kunnskap og kjennskap til korleis havet oppfører seg. Kystarven vert sekundært kjenneteikna gjennom det materielle. Det er hovudsakeleg forstått som byggmiljø, som naust og sjøbuer, men òg det landskapet som er rundt ein. Slik sett vert kystarv kjenneteikna som eit resultat av menneskeleg verke, men som har utarta seg på bakgrunn av dei naturmessige føresetnadar ved kysten.

This task is based on an analysis of distinctive nature and cultural qualities in the municipality of Solund in Sogn og Fjordande. The coastal heritage is the central concept of this task.

“The coastal heritage” as a concept was first used in the broad value creation program “Naturarven som verdiskaper” which the HAFS-region was working on in the period 2009-2013. In this program, “The coastal heritage” was defined by three categories; the coastal heath, the natural pasture, and protected seabird areas in the outer parts of HAFS. The background for this task is to define a broader understanding of the concept “coastal heritage”, through analytic examinations and evaluations. That includes a landscape analysis and a “sense of place” analysis. That way the coastal heritage will be connected to human relations in connection with cultural and nature values in the municipality.

Relations are made by memories, experiences, feelings, traditions, histories and everything else that connects a person to a place. The people’s relations to a place, is what makes the place. If the relations to a place changes, it could interfere with the identity of this place. In todays society, due to globalization and mobility, places become more alike. A place can gradually lose its cultural distinctiveness if it is not correctly managed, communicated and refined. A change like this can interfere with the inhabitant’s connection to the place.

By using a sense of place analysis, we have met people that refines the municipality. The informants intrinsic value and relations to their place are highlighted. Further, there is parallels between these values and broad value creation. By using a futuristic management, communicating and refining, values can become active and helpful in the society. It is about identity, relations, and to remain the stories that has created the core of the society. In the future it will be able to benefit, because “the unique” about a place is also what separates it from other places. At the same time, it can create a basis for the inhabitants’ identity and affiliation.

This assignment will highlight the importance of taking care of the distinctive coastal culture anchored in the municipality of Solund. Further, it will create an understanding of how values can be activated and made useful as a tool for broad value creation. Connected to this, is an understanding that the coastal heritage is not supposed to be something traditionally, but rather something new for the future. This process should be strategic. This task presents two strategies that can activate the values:

• Learning by communicating to the tourists and the locals • Cooperation and collaboration In connection to these strategies, relevant measures are presented to stimulate broad value creation in the society. In this process the municipality will have an important role.

The task concludes that coastal heritage primarily is featured as the immaterial. Thus, the history about subsistence culture, the fisher and farmer, the strong coastal women, traditional costal industry, and knowledge to how the sea acts. The coastal heritage is secondary known through the material. It is mainly understood as building environment, but it is also understood by the cultural landscape. Thus, Coastal heritage is featured because of human work, but it has degenerated as a result of the natural conditions at the coast.