Livsmestring i ungdomsskolen : implementering av en psykisk helse-intervensjon sett fra et lærerperspektiv : en kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Psykiske lidelser er en av de største folkehelseutfordringene i verden. I Norge jobbes det kontinuerlig med å fremme befolkningens helse, blant annet gjennom tidlig innsats i skolen. Skolen når ut til mange elever og er derfor svært godt egnet til helsefremmende og forebyggende arbeid. Østfold fylkeskommune er ett av fylkene som i årene fremover skal satse ekstra på barn og unges psykiske helse. Som følge av dette er det satt i gang flere tiltak, blant annet en psykisk helse-intervensjon på en av ungdomsskolene som skal lære elevene å mestre utfordringer, og skape god helse for seg selv og andre.

Formål: Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvilke erfaringer ungdomskolelærerne har med denne skoleintervensjonen, og hvordan de opplever å gi undervisning i psykisk helse til sine elever. Dette er et lite undersøkt fenomen og målet var derfor å bidra med økt fokus og kunnskap til feltet.

Metode: Kvalitativ metode ble benyttet for å undersøke problemstillingen, og videre ble det gjennomført individuelle dybdeintervjuer med seks lærere. Lærerne ble rekruttert gjennom en strategisk utvelgelse foretatt av Rektor der inklusjonskriteriene var: lærere fra niende og tiende trinn, begge kjønn, alle aldere, og kort og lang erfaring med prosjektet. For å analysere datamaterialet ble Malteruds systematiske tekstkondensering benyttet.

Resultater: Det ble identifisert fem hovedtemaer som beskrev lærernes erfaringer med intervensjonen. De fem hovedtemaene handlet om: kompetanse, gjennomførbarhet, støtte, nytte, videreføring. Lærerne delte opplevelser om både opplæring og gjennomføring, samt tanker om videreføring. Samtlige lærere trakk frem at trening på opplegget i forkant, nok tid til forberedelse, støtte i omgivelsene og god kjennskap til elevene er avgjørende faktorer for en vellykket gjennomføring.

Konklusjon: Denne oppgaven viser seks ungdomsskolelæreres erfaringer med en psykisk helsefremmende intervensjon på ungdomsskolen. På grunn av få informanter og intervensjonens særegenhet vil resultatene kun ha lokal betydning. Lærernes perspektiver kan forhåpentligvis bidra i det videre arbeidet med å få implementert intervensjonen i skolen med god kvalitet.

Background: Mental disorders are one of the greatest public health challenges in the world. In Norway, there is a continuously work on promoting public health, including early efforts in school. The school reaches out to many students and is therefore considered an important health-promoting arena. Østfold county is one of five counties that will have a special focus on children ́s and adolescents' mental health in the next years. They have therefore initiated several projects lately, for example a mental health intervention in one of the secondary schools. The intervention will teach students to cope with challenges, and how to create good health for themselves and others. Purpose: The purpose of this thesis is to investigate the teachers ́ experiences with this intervention, and how they experience giving mental health education to their pupils. This is a little investigated phenomenon and the aim was therefore to contribute with focus and knowledge to the field. Method: A qualitative method was used to investigate the issue. Individual in-depth interviews were conducted with six teachers. The teachers were recruited through a strategic selection made by the Principal and the inclusion criteria were: teachers from both ninth and tenth grade, all sexes, all ages, and different experiences of the project. To analyze the data Malterud's systematic text condensation was used. Results: Five main topics were identified and described the teachers' experiences with the intervention. The main topics were: competence, feasibility, support, utility, continuation. All teachers pointed out that training on the program in advance, enough time for preparation, support in the environment and a good relationship with the students are crucial factors for a successful completion. Conclusion: This thesis shows the experiences of six secondary school teachers with a mental health-promoting intervention in secondary school. Due to few informants and the special features of the intervention, the results will only have local significance. The teachers' perspectives can hopefully contribute to the further work of implementing the intervention with good quality in the school.