What works? : learning and social inclusion initiatives at Norwegian community supported farms

Abstract

Community Supported Agriculture (CSA) integrates consumers in farm responsibility, risk, and harvest. In Norway, some Community Supported Farms (CSFs) also provide learning and social inclusion initiatives (LIIs), comparable to the Green Care welfare services offered by traditionally organised farms. To inform establishment and advancement of LIIs and better understand their benefits, I conducted a study of four Norwegian cases. I selected the four CSFs with the longest relevant experience, interviewed providers (CSA farmers and a CSA board leader) and explored local and national contexts. I carried out and drew my conclusions from a cross-case synthesis of interview and contextual data. To help establishment and advancement of LIIs, I identified four general elements modifiable to different contexts: CSFs should (1) take stock of human resources, (2) prioritise planning and communication, (3) expect to change and adapt, and (4) define and secure appropriate funding. Furthermore, to inspire and legitimise LIIs, I summarised providers’ perceptions of the initiatives’ benefits, spanning from personal to global. The perceived benefits indicate that LIIs can further CSA’s mission to empower consumers, are in line with an agroecological approach to improved agri-food systems, and ultimately contribute to all 17 of the United Nations Sustainable Development Goals. My findings highlight opportunities within the CSA model and reasons to promote farms as arenas for learning and social inclusion.

Andelslandbruk er ei omsetjingsform for mat, der bønder og forbrukarar går saman om ansvar, risiko, og avling i matproduksjonen. I denne settinga har nokre norske andelsgardar starta initiativ for læring og sosial inkludering, som kan samanliknast med Inn på tunet: etablerte velferdstenester på gardsbruk. For å bygge kunnskap om korleis andelsgardar kan etablere og vidareutvikle initiativ for læring og sosial inkludering, samt om kva fordelar initiativa har, gjorde eg ei studie av fire norske casar. Eg valde dei fire andelsgardane med lengst relevant erfaring, intervjua dei ansvarlege tilbydarane, og utforska lokal og nasjonal kontekst. Eg analyserte og drog konklusjonane mine frå intervju- og kontekstdata på tvers av casane. For å hjelpe etablering og vidareutvikling av lærings- og inkluderingsinitiativ, identifiserte eg fire generelle element som kan tilpassast ulike kontekstar: Andelsgardar flest bør (1) tenke gjennom kva menneskelege ressursar dei disponerer, (2) prioritere planlegging og kommunikasjon, (3) forvente kontinuerleg endring og tilpassing, og (4) definere og sikre passande finansiering. I tillegg, for å inspirere og grunngje, utforska eg tilbydarane sine oppfatningar av kva gevinstar slike initiativ kan gi. Eg oppsummerte gevinstar på fleire nivå, frå personleg til globalt. Gevinstane tyder på at lærings- og inkluderingsinitiativ kan hjelpe andelslandbruk med å bevisstgjere forbrukarar, at initiativa samsvarer med ei agroøkologisk tilnærming til betre matsystem, og at dei kan bidra til alle 17 av FN sine bærekraftsmål. Funna mine framhevar mogelegheiter innan andelslandbruksmodellen og grunnar til å fremje gardsbruk som arenaer for læring og sosial inkludering.