Connection between degree of confident behaviour and social motivation in domestick mink

Abstract

Dyrevelferdsmessige utfordringer knyttet til gruppehold av husdyr er et viktig tema i den offentlige debatten, særlig av arter som i naturen lever som solitære rovdyr og med svært territoriale instinkter. Oppdrettsmink er en slik art som møter velferdsproblemer i gruppehold, til tross for at gruppehold ellers regnes som godt for dyrevelferden. Ulike studier har antydet at domestiserte arter har økt sosial toleranse, og dermed tolererer de bedre å leve i grupper. I tillegg viser ulike seleksjonsstudier på russiske sølvrev og mink at seleksjon for tamhet kan ha korrelerte positive effekter på intraspesifikk sosial toleranse. Målet med min studie var derfor å undersøke om mink med mest tillitsfull respons mot en menneskelig observatør også er mer motivert for å etablere positiv sosial kontakt med en annen mink. Denne studien ble utført på en minkfarm i Norge. Ut fra 1969 juvenile mink av begge kjønn ble 14 hanner først valgt som såkalte stimulusdyr, som senere skulle fungere som en sosial stimulus når den sosiale motivasjonen og adferdsrespons til 80 andre mink ble testet. Stimulus-mink var alle hvite albinoer, med en aktiv kontaktrespons mot et menneske i "hånd-testen" (HT-verdi 3,0 ± 00) som måler graden av tamhet, dvs. hvor godt de samhandler med mennesker. De 80 testminkene, som ble valgt ut fra samme hånd-test og en pinnetest, var blitt målt på tillitsfullhet (Confident) og eller aggressiv respons. Dyrene med den mest ekstreme responsen ble dermed valgt, enten i Aggressiv eller Confident-gruppen; 40 i hver gruppe og 20 av hvert kjønn i hver gruppe. Testdyrets atferd i den sosiale testen (5 min) ble gradert ved å måle 7 adferdsresponser, nemlig 1) latens for å kontakte en stimulusmink, 2) agonistisk utforskning, 3) sosial utforskning, 4) nese-til-nese-kontakt med stimulusmink, 5) undersøkelse av miljøet, 5) halvveis ut av redekasse, og 7) tid brukt i rede¬kassen. Resultatene fra hver test ble analysert og de statistiske analysene viste at de to gruppene, det vil si Aggressive og Confident, hadde signifikant forskjellig atferd (P≤0,05) for alle de målte egenskapene, selv om nese-til-nese-kontakt gav de mest klare forskjellene mellom de to gruppene av dyr (P <0,0001), og siden effekten av gruppen forklarte en stor del av variasjonen (ca 50%). Generelt var mink kategorisert som Confident raskere til å nærme seg stimulusminken (P <0,0001) og brukte mer tid med den sammenlignet med den Aggressive gruppen (P <0,001). Resultatene støtter hypotesen om at mink med høyere grad av tamhet mot mennesker har mer sosial motivasjon og mer positiv atferd mot artsfrender. Derfor har Confident mink økt grad av sosial motivasjon i nye sosiale samspill sammenlignet med mindre tillitsfull mink. Dette kan ha implikasjoner for hvordan mink takler gruppehold og sannsynligvis vil mestre sosial kontakt bedre, noe som igjen kan forbedre dyrevelferden til oppdrettsmink.

A public concern is the welfare challenges associated with housing of farm animals in groups, particularly farm animals that in nature live as solitary carnivores, with territorial instincts. Farmed mink is one such species that faces challenges when housed in groups, which would otherwise been considered good for animal welfare. Different studies have indicated that domesticated species have increased social tolerance, hence they better tolerate being housed in groups. In addition, selection experiments on Russian silver foxes and mink, and Swedish poultry, indicate that increased selection for tameness may have correlated positive effects on intraspecific behaviour. The objective of this study was thus to investigate whether mink with more confident response towards a human observer is also more motivated to establish positive social contact with another mink; assessed in a 5 min social test.