Linking behavior to diet in Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus) by use of DNA metabarcoding and GPS-telemetry

Abstract

Optimal foraging theory (OFT) provides a framework to link diet quality to behaviour for animals, usually for species where each food items compose a substantial part of the daily energy need, like carnivores or insectivorous birds. Herbivores live in an environment where food usually is abundant and the challenge is to find plants with adequate quality. Herbivore OFT studies are scarce because it is difficult to study their diet and because different aspects influence herbivore behaviour, for example predation-risk, insect harassment or migration. Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus) is a particularly suited species to test predictions from OFT on, as they live in an environment without predators, competitors or insect harassment. During the summer of 2018, I sampled 47 faecal samples from 25 different GPS-marked female Svalbard reindeer. I examined their diet quality using Carbon and Nitrogen (C:N) ratio from faeces. I identified plant families in their diet with DNA metabarcoding to find approximate proportions and diversity of plant families. I used step length, turning angle, daily and monthly home ranges derived from GPS-data to relate diet quality to behaviour. To test how diet quality was affected by diet content and behaviour I used likelihood ratio tests of linear mixed models that included individual as a random effect. I found that individuals differenced significantly in diet quality and then I attempted to explain the individual variation as a function of diet diversity and content and behavioural variables. DNA metabarcoding revealed that the reindeer ate mostly plants from the families Poaceae, Juncaceae, Polygonaceae and Salicaceae. Individual difference in diet quality was not explained by diet diversity, plant families in diet, home range size, movement characteristics, habitat selection or individual attributes such as age and body mass. Lack of any positive explanations for the individual variation suggest that fine scaled foraging behaviour in bite and patch-selection, below a scale that could be detected with my methodology, might be causing the observed variation in diet quality. My study is the first to report individual differences among female Svalbard reindeer, but the underlying mechanisms are still unknown.

Optimal furasjeringsteori (engelsk: Optimal foraging theory; OFT) er eit rammeverk av teoriar brukt til å knytte diettkvalitet til adferd hos dyr, vanlegvis for artar som et mat med høgt energiinnhald, som rovdyr eller insektetande fuglar. Planteetarar lev som regel i eit miljø der planter er tilgjengeleg, men utfordringa deira er å finne planter med høg nok kvalitet. Studiar om OFT for planteetarar er det lite av, fordi det er vanskeleg å studere dietten og fordi andre faktorar kan påverke adferden, for eksempel predasjonsrisiko, insektplager eller migrasjon. Svalbardreinsdyr (Rangifer tarandus platyrhynchus) er ein art som er spesielt egna for å teste prediksjonar frå OFT på, fordi dei lev utan rovdyr, konkurrentar eller plagsame insekt. Sommaren 2018 samla eg 47 avføringsprøver frå 25 forskjellige GPS-merka svalbardreinsdyr. Eg undersøkte diettkvaliteten deira ved å bruke forhaldet mellom karbon og nitrogen (C:N ratio) i avføringa. Eg identifiserte plantefamiliane i dietten med DNA-metabarcoding til å finne omtrentlege andelar og diversitet av plantefamiliar. Eg brukte bevegelsesavstand, bevegelsesvinkel, dagleg og månadleg leveområde frå GPS-data til å koble diettkvalitet til adferd. For å sjekke om diettkvalitet var påverka av diettinnhald og adferd brukte eg «likelihood ratio» test av lineære modellar som inkluderte individ som tilfeldig effekt. Eg fann at individ hadde signifikant forskjell i diettkvalitet og prøvde deretter å forklare denne variasjonen, som følgje av diettdiversitet og bevegelsesadferd. DNA-metabarcoding fann at dietten bestod for det meste av planter frå familiane Poaceae, Juncaceae, Polygonaceae og Salicaceae., men eg fann og stor variasjon i dietten, noko som kan tyder på at dei hadde forskjellige strategiar i næringssøket. I tillegg til data frå metabarcoding, brukte eg GPS-data og prøvde å forklare årsaken til forskjellen i diettkvalitet. Individuell forskjell i diettkvalitet kunne ikkje forklarast av diversitet i dietten, plantefamiliane i dietten, størrelse på leveområde, bevegelsesadferd, habitatvalg eller individuelle forskjellar. Dette kan indikere at det er forskjellar i delen av planta eit reinsdyr et og korleis dei beitar på finskala nivå, som gjer at dei har forskjellig diettkvalitet. Studien min er den første som finn individuelle forskjellar i diettkvalitet blant simler av Svalbardreinsdyr, men kva mekanismar som fører til denne forskjellen, er framleis ukjent.