Kjeldesortering av matavfall og plastemballasje : kva påverkar eins haldningar til kjeldesortering?

Abstract

Avfall har tidlegare vore sett på som eit miljø- og klimaproblem, men gjennom fleire år med utvikling av teknologi kan ein nytta avfallet som ein ressurs. Ressursen vert nytta til produksjon av fornybar energi og/eller til materialgjenvinning. Etter at EU introduserte avfallshierarkiet er materialgjenvinning føretrekt framfor energiutnytting, ettersom materialgjenvinning sikrar sirkulær verdikjede og reduserer miljøpåverknad. Renovasjonsetaten i Oslo kommune har som mål om 40 % materialgjenvinningsgrad av hushaldsavfall, men sidan 2012 har oppnådd materialgjenvinningsgrad vore mellom 37 – 38 %. Det er derfor behov for å forbetre kjeldesorteringa til innbyggjarane i Oslo kommune, der blant anna tidlegare oppgåver har kome fram til at aldersgruppa 20 – 39 år var dei som var dårlegast til å kjeldesortere. Det er valt å sjå på tre sentrale variablar som påverkar avfallshandtering i hushald; Situasjonsfaktorar, miljøbekymring og psykologiske eigenskapar. Desse variablane har vore nytta i fleire andre studiar som omhandlar kjeldesortering og miljøåtferd.

Waste has previously been regarded as an environmental and climate problem, but over several years with rapid technology development, waste can be used as a resource instead. The resource is used for generating renewable energy or material recycling. After the EU introduced the waste hierarchy, material recycling is preferred over energy utilization, since it ensures circular value chain and reduces environmental impact. The Renovation agency in Oslo municipality has a target of 40% material recycle rate for household waste, but since 2012 the material recycling rate has been between 37 - 38%. It is therefore a need to change the recycle behaviour of the inhabitants of the Oslo municipality. Previous studies have concluded that the age group 20 - 39 years were the ones that were worst at recycling. Three key variables that affect household waste management has been examined: Situational factors, environmental concern and psychological characteristics. These variables have been used in several other studies which investigates the recycle and environmental behaviour.