Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAass, Laila
dc.contributor.advisorWetlesen, Marit
dc.contributor.authorStutlien, Guro Sterud
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-08-23T09:28:49Z
dc.date.available2019-08-23T09:28:49Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2609935
dc.description.abstractHensikten med denne oppgaven var å undersøke hvordan fôrstyrken i kvigeoppdrettet påvirker fødselsvekt, avvenningsvekt og kalvingsvansker i ammekuproduksjon. Fôrstyrke ble definert ut fra fôropptak i antall FEm (fôrenheter), bruk av kraftfôr og beitekvalitet. Datamaterialet som ble brukt var fra prosjektet «OptiBeef», hvor det ble samlet inn informasjon om driftsopplegg fra 27 besetninger gjennom intervju, data fra Storfekjøttkontrollen og regnskapsdata i perioden 2010-2014 (Wetlesen et al., 2019). I Optibeef-prosjektet var det 1294 kviger av rasene Hereford (n=432), Charolais (n=425) og Aberdeen Angus (n=437). Besetningene ble delt mellom ekstensive (EXT) eller intensive (INT) etter grovfôrkvalitet og beitekvalitet. I denne oppgaven ble det delt inn i fem fôringsperioder: (1) kvigekalv, (2) ung kvige, (3) drektig kvige, (4) ammekuenhet (ku+kalv) og (5) oppdrett kvige (totalt). Resultatene viste at ekstensive besetninger hadde en stor andel utmarksbeite og lav kraftfôrandel totalt i fôrrasjonen, mens de intensive besetningene hadde en større andel innmarksbeite, høyere kraftfôrandel og sterkere fôrstyrke. Avvenningsvektene var signifikant høyere for de intensive besetningene (261.3 kg) enn for de ekstensive (238.1 kg) (p<0.0001). Det var korrelasjon mellom fødselsvekt og fødselsvekt kalv (p<0.0001), og mellom avvenningsvekt kvige og avvenningsvekt kalv (p<0.0001). I tillegg ble det funnet stor effekt av besetning*år på både fødselsvekt, avvenningsvekt og kalvingsvansker. Regresjonsanalysene viste at avvenningsvektene og fødselsvektene økte pr. FEm i oppdrett kvige totalt. I tillegg ble avvenningsvektene redusert pr. FEm hentet fra utmarksbeite for alle raser i alle periodene. Fødselsvektene og frekvensen av kalvingsvansker økte pr. FEm kraftfôr. Kun bruk av utmarksbeite gav lavere fødselsvekter, avvenningsvekter og frekvens av kalvingsvansker enn med kun bruk av innmarksbeite eller med kombinasjon av innmarks- og utmarksbeite. Det konkluderes med at økt fôrstyrke i kvigeoppdrettet gir økte fødselsvekter, avvenningsvekter og frekvens av kalvingsvansker, og at svak fôrstyrke i kvigeoppdrettet gir lavere fødselsvekter, avvenningsvekter og frekvens av kalvingsvansker.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleEffekt av fôrstyrke i kvigeoppdrettet på fødselsvekt, avvenningsvekt og kalvingsvansker i ammekuproduksjonnb_NO
dc.title.alternativeEffects of feed intensity level in heifer rearing on birth weight, weaning weight and calving difficulties in suckler cow productionnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.versionsubmittedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Landbruks- og Fiskerifag: 900::Landbruksfag: 910::Husdyravl, oppdrett, forplantning: 912nb_NO
dc.description.localcodeM-HVnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal