Evaluering av fysiske tiltak og miljøeffekter på yngeltetthet hos sjøørret (Salmo trutta) i Verdalsvassdragets sidebekker

Abstract

Vandringshindre og forringelse av habitat oppstår ofte i forbindelse med utbygging av infrastruktur og aktivt jordbruk. Dette kan føre til uegnet habitat for sjøørreten (Salmo trutta), eller at muligheten til å fullføre livsløpet blir avskåret. Over tid har dette skjedd i Verdal i Trøndelag, som er lokasjon for denne studien. Det er mye menneskelig aktivitet i bekkeløpene, men flere steder er det gjort tiltak for å forbedre forholdene, inkludert raking av gytegrus, kloakksanering og utbedring av kulverteer. I denne studien ble 13 sidebekker i Verdalsvassdraget undersøkt med mål om å evaluere tiltakene, samt undersøke hvilke miljøfaktorer som i størst grad påvirker yngeltetthet av ørret. Elfiske er ble brukt i datainnsamlingen for å beregne tetthet og yngeltetthet av ørret. Miljødata i bekkene ble også registrert.

De abiotiske faktorene hydromorfologiske egenskaper og bunnsubstrat, i tillegg til den biotiske faktoren konkurranse fra >0+-ørret, var miljøvariablene som forklarte mest av variasjonen i yngeltettheten. Skjul i bekkene i form av død ved og kulper, viste seg ikke å ha vesentlig effekt på yngeltetthetene, men kan være viktig for eldre årsklasser. Det viste seg også at >0+-ørret har en positiv innvirkning på yngeltetthetene. Tetthetsuavhengige faktorer kan være forklaringen på dette, som fører til at abiotiske faktorer har større innvirkning på yngeltettheten enn konkurranse fra >0+-ørret.

Det er for tidlig å si om tiltakene i studiebekkene har hatt effekt på yngeltetthetene. I mange av tiltaksbekkene var det kun ett år mellom tiltak og innsamling av data, og fisken må få tid til å kunne passere tiltaket og gyte på andre siden. Derfor kreves det undersøkelser også i fremtiden for å evaluere om de har fungert. Denne oppgaven bidrar til at framtidige evalueringer vil ha et godt utgangspunkt for å estimere effekter av tiltakene. I tillegg må man vektlegge hydromorfologiske egenskaper i bekken ved bekkerestaureringer. Det er viktig å oppfordre frivillige og lokale ressurser til å delta i denne prosessen for å følge med på utviklingen i vassdraget.

Obstacles and habitat deterioration often occur in connection with the development of infrastructure and active agriculture. This can lead to an unsuitable habitat for the sea trout (Salmo trutta) and can occasionally lead to the possibility of the fish being cut off and not able to complete their lifecycle. Over time, this has happened in Verdal watershed in Trøndelag, which is the location for this study. There is a lot of human activity in the tributaries, but several steps have been taken to improve conditions, including raking of spawning gravel, sewage treatment and migratory measures. In this study, 13 tributaries in the Verdal watershed are investigated with the aim to evaluate the measures, as well as investigate which environmental factors that affect the juvenile density of the sea trout. Electrofishing was used in the data collection to calculate density and juvenile density. Environmental data in the streams was also collected. The abiotic factors hydromorphological properties and bottom substrate, in addition to the biotic factor competition from >0+ trout, were the environmental variables that explained most of the variation in the breeding density. Hide from woody debris and pools, did not prove to have a significant effect on juvenile densities, but can be important for older year classes. It also turned out that >0+ trout had a positive effect on the juvenile densities. Density independent factors could be one explanation for this leading to abiotic factors having more impact on the density than competition from >0+ trout. It is too soon to say whether the measures in this study have influenced the juvenile density of the sea trout in the tributaries. In many of the measures, there was only one year between the measures and the collection of data, and the fish must have time to be able to pass the measure and spawn on the other side. Therefore, investigations are also required in the future to evaluate whether the measures have worked. This thesis helps to make future evaluations a good starting point for estimating the effects of the measures. Furthermore, it is important to emphasize hydromorphological properties in stream restorations. In order to monitor and develop the river system, it is important to encourage volunteers and local resources to participate in this process.