Effekter av GPS-halsbånd på kroppsvekt og reproduksjon hos simler av svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus)

Abstract

De siste tiårene har forståelsen for hvordan dyrearter beveger seg i ulike miljø vært et sentralt forskningstema. Biotelemetri er et viktig verktøy for å få innsikt i arters habitatbruk og vandringsmønster, og bruk av GPS-halsbånd har blitt en vanlig metode. Det er strenge krav for å benytte slike merkingsmetoder etter dyrevelferdsloven i Norge, med mattilsynet som tilsynsmyndighet. Noen få tilfeller av negative effekter av sendere er dokumentert for dyr, og knyttet til vandringsavstand, reproduksjon og overlevelse. Etter flere hendelser med dannelse av isklumper på GPS-halsbånd blant villrein (Rangifer tarandus tarandus) i Nordfjella i Norge, har fokuset økt på hvilke konsekvenser GPS-halsbånd kan påføre arten. Formålet med studien var å kartlegge om GPS-halsbånd hadde negativ effekt på kroppsvekt og reproduksjon hos simler av svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus). Data ble samlet inn fra GPS-merkede simler og kontrollsimler med plasthalsbånd fra Nordenslkiöld Land i perioden 2010-2017. I tillegg inngikk målinger av miljøvariabler som snødybde og bakkeising, også kalt Rain-On-Snow, der regn med påfølgende minusgrader gjør vinterbeiter utilgjengelig for individene. Under gjennomsnittlige miljøforhold ble ingen negative effekter påvist på kroppsvekt i april, drektighet i april eller kalvestatus i august. Noen overraskende interaksjonseffekter ble derimot funnet. For det første viste det seg at kroppsvekten på simler med GPS-halsbånd var mindre påvirket av Rain-On-Snow enn kontrollgruppen. For det andre, var sannsynligheten for å gå med kalv i august 25 % lavere for GPS-merkede simler etter isningsfrie vintre, sammenlignet med kontrollindivider. Det var derimot ikke påvist noen forskjell etter vintre med ising. Denne studien er, etter det jeg kjenner til, det første som knytter dyrevelferd opp mot GPSbruk på svalbardrein. Siden det ble dokumentert en forskjell i reproduksjon under enkelte miljøforhold mellom GPS-merkede simler og kontrollgruppen, kan det resultere i en større belasting for individer. Det er derfor viktig å vite at merking kan ha innvirkning på bestander, og ta hensyn til dette i fremtidige studier hvor det brukes GPS-halsbånd.

The understanding of animal species movement in various environments has for the last decades been a key research topic. Biotelemetry is an important measure used to gain knowledge about habitat use and migration patterns, commonly applied by marking individuals with GPS-tags. There are strict regulations for marking wildlife in Norway, enforced by the Norwegian Food Safety Authority through the Animal Welfare Act. A few cases of negative impacts of transmitters are documented among animals, and these are connected to migration distances, reproduction and survival. Several cases of severe icing on GPS-collars on wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Nordfjella in Norway, has led to increased interest on potential negative impacts that may be caused by marking with GPS-collars. The aim of this study was to investigate whether GPS-collars might negatively impact bodyweight and reproduction in female Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus). The data used was collected from GPS-marked female reindeer and control animals with plastic-collars from Nordenskiöld Land, during the period 2010-2017. The dataset also included measurements of environmental variables, such as snow depths and ground icing. The latter is also known as the indicator Rain-On-Snow, meaning rain with subsequent temperatures below freezing point, leading to prevention of forage access. Under average environmental conditions, no adverse effects were observed on neither bodyweight in April, pregnancy in April, nor calf survival in August. However, some surprising interactions were detected. Firstly, the bodyweight of individuals marked with GPS-collars was less affected by Rain-On-Snow than the control group. Secondly, under good environmental conditions with ice-free winters, the probability for having a calf in August was about 25 % lower for animals carrying a GPS-collar compared to control animals. There was no detected difference after winters with icing. This study is, to my knowledge, the first to tie animal welfare to GPS-use on Svalbard reindeer. Since a difference in reproduction under certain environmental conditions was documented between GPS-marked female Svalbard reindeer and the control group, this effect could result in an increased burden for marked individuals. This highlighting the importance of considering how such measures may impact a population, and that it is important to following it up in future studies with GPS-collars.