Tryggere byrom : en studie av hvordan situasjonelle tilnærminger kan bidra til økt opplevd trygghet og redusert kriminalitet i utformingen av offentlige byrom

Abstract

Byer forbindes gjerne med vitalitet og muligheter, men også utfordringer knyttet til sosial bærekraft, som trangboddhet, sosioøkonomiske forskjeller og kriminalitet. Trangboddhet og mangel på utbyggingsarealer øker presset på, og brukerfrekvensen av, det offentlige rom. Oslo kommune har et mål om at det skal være trygt å ferdes i det offentlige rom, og at kriminalitet skal forebygges. Slik det er i dag, oppgir over halvparten at Oslo sentrum oppleves som utrygt å ferdes i. Det er også registrert høyest forekomst at kriminalitet i sentrumsområdene. Dette har konsekvenser for folkehelsen og livskvaliteten i byen, da det begrenser utfoldelse og påvirker adferdsmønsteret i det offentlige rom.

Opprettholdelse av byrommets funksjon som tilgjengelige, attraktive og trygge møteplasser i bybildet blir derfor viktig i den fremtidige byutviklingen. Det forebyggende arbeidet legger i dag mer vekt på sosiale aspekter og tiltak, enn det fysiske miljøets betydning. Dette til tross for at måten vi planlegger og utformer byrom på kan bidra til å øke tryggheten og redusere kriminalitet - på samme måte som det kan bidra til det motsatte.

«Tryggere byrom» undersøker om gode planprosesser kan bidra til økt opplevd trygghet og redusert kriminalitet i utforming av byrom. På bakgrunn av dokumentanalyser, dybdeintervjuer og litteraturstudier, belyses og diskuteres tematikkens relevans og behov, samt hvilke tilnærminger som er mest egnet i norsk kontekst.

Resultatet er et forslag til en ny tilnærming, med en «verktøykasse» bestående av 15 prinsipper for evaluering og utforming av tryggere byrom. Overføringsverdien til «verktøykassen» undersøkes i en case studie på Gartnerløkka på Tøyen. Utformingsforslaget i case studien viser hvordan verktøyene kan tas i bruk, og hvordan man kan arbeide med forhold som påvirker utrygghet og forekomst av kriminalitet i byrom.

Cities are often associated with vitality and opportunities, but also challenges related to social sustainability, such as cramped housing, socio-economic differences and crime. Overcrowding and lack of areas for housing development increase the pressure and user frequency of the public space. Oslo municipality has set a goal that it should be safe to stay in public spaces, and that crime should be prevented. As is the case today, more than half state that the center of Oslo is perceived as unsafe. There is also the highest incidence of crime in the central areas. This has implications for public health and quality of life in cities, as it restricts unfolding and affects the behavioral pattern of public space. Maintaining the public space’s function as accessible, attractive and safe meeting places in the cityscape is therefore important in the future urban development. Preventive work today places more emphasis on social aspects and measures, than the physical environment’s importance. This despite of the fact that the way we plan and design public spaces can help increase security and reduce crime - just as it can contribute to the opposite. ”Safer public spaces” investigates whether good planning processes can contribute to increased perceived safety and reduced crime in the design of public spaces. Based on document analyzes, in-depth interviews and literature studies, the relevance and needs of the theme are highlighted and discussed, as well as which approaches are most suitable in the Norwegian context. The result is a proposal for a new approach, with a ”toolbox” consisting of 15 principles for evaluation and design of safer urban space. The transfer value of the ”toolbox” is examined in a case study at Gartnerløkka on Tøyen. The design proposal in the case study shows how the tools can be put into use, and how one can work with conditions that affect unsafety and the occurrence of crime in public spaces.