Planlegging og utforming av sentrumsgater for byliv og sosial bærekraft

Abstract

Byer kjenner vi til i flere kulturer og fra lang tid tilbake. Så lenge byer har eksistert har gater spilt en viktig rolle i bybildet; både for sosialt fellesskap og for praktisk bruk. Med industrialismens og etterkrigs-modernitetens funksjonalistiske byplantenkning, forandret Europas byer og gater seg radikalt. I dag er det først og fremst privatbilismens frammarsj på 1960-tallet som trekkes frem som den mest avgjørende faktoren i spørsmålet om det forandrede gatebildet (Gehl, 2010).

Basert på funksjonalistiske byplanideer fra mellomkrigstiden ble gaten nedprioritert til fordel for transportårer for bilene. Økningen i transport er i utgangspunktet en positiv utvikling da det gir økt mobilitet, men det representerer også et alvorlig miljøproblem. Mye trafikk i byene bidrar blant annet til støy, store utslipp av klimagasser og mindre attraktive gater og byrom for de som bor og oppholder seg i byene. Bevisstgjøring har skapt behov for å rette opp i de negative konsekvensene transportutviklingen har medført. Det har gjort at oppmerksomheten på nytt rettes mot bygaten som en viktig sosial arena.

Vi vil utforske mulighetene for å skape gode gater for sosial bærekraft og byliv i case-området Hønefoss. Hønefoss er, som mange tettsteder i Norge og ellers i Europa, preget av et funksjonalistisk syn på by med grå parkeringsplasser og bilorienterte trafikkårer. Den modernistiske byen står overfor store endringer i dagens digitaliserte samfunn og med det grønne skiftet vi går inn i. I denne oppgaven ser vi på måter å planlegge for det gode byliv med utgangspunkt i sentrumsgater for sosial kontakt. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan man tilrettelegge for sosialt liv i morgendagens bygater?

Oppgaven begynner med en teoridel hvor vi presenterer relevant fagstoff om gater og byliv. Målet med litteraturstudiet er å forstå hva som bidrar til å styrke det sosiale livet som utspiller seg i en gate. Her ser vi blant annet til godt dokumenterte by-observasjoner av menneskers adferd i det offentlige rom. Litteraturgjennomgangen avslutter med fire byplanprinsipper for byliv: Kompakt by, byromsnettverk, grønn mobilitet og identitet. Byplanprinsippene er overordnede strategier vi mener er viktige for å få folk ut i gatene: Vi ønsker å tilrettelegge for møter mellom mennesker i småbyens gatesituasjoner.

Faglitteraturen fra teoridelen følger oppgaven videre inn i prosjekteringsdelen. Prosjekteringen er på nivå med et skisseprosjekt, der det utforskes hvordan man gjennom fysisk utforming kan tilrettelegge for sosialt liv i morgendagens bygater. Prosjekteringen begynner med å introdusere case-området Hønefoss med registreringer og analyser. Deretter deler vi prosjektet inn i to plannivåer: Overordnede byplangrep og gateutforming. I den første delen presenterer vi et planforslag for Hønefoss sentrum hvor vi følger byplanprinsippene. Planforslaget har de forutsetningene vi mener må ligge til grunn for å oppnå sosialt liv i Hønefoss’ gater. Siste del av oppgaven tar for seg et detaljområde midt i Hønefoss sentrum hvor fokuset er gateutforming. Her er målet å tilrettelegge for en «sosial gate». I oppgaven definerer vi en sosial gate som en inkluderende og attraktiv gate som inviterer til sosiale aktiviteter. Løsningsforslagene er vårt svar på oppgavens problemstilling.

I det avsluttende kapittelet konkluderer vi med at byliv og sosial bærekraft ikke er noe som bare løses, men stadig må bearbeides etter de utfordringene som dukker opp. Som fysiske planleggere kan vi ikke skape en sosial gate, men vi kan tilrettelegge for sosial utfoldelse i gaten.

Cities are well known artefacts of human society all back from ancient times. In the urban realm, streets have always played a crucial role in the social life of the community as well as for practical purposes. With industrialism came the functionalist planning ideals of post-world war modernism that radically changed the city streets of Europe. As of today, the impact of rapid expansion in private car ownership from the 1960ies onwards is viewed to be the single most salient factor in regard to a disrupted streetscape (Gehl, 2010).

Based on functionalist planning from the interwar period, streets came to be subordinated to the transport needs of automotive vehicles. Initially, the escalation in transport mainly implied improved mobility, but it came at an environmental cost. Heavy traffic produces noise and vast greenhouse gas emissions as well as making streets and public spaces unattractive to the city dweller. As public sensitivities grew, so did the urgency to remedy the negative consequences of mass transportation. Attention has been redirected towards the urban street as an essential arena for social life. We will explore the possibilities for designing streets to meet current requirements for social sustainability and city-life, using the town of Hønefoss as a case study. Like many small towns in Norway and elsewhere in Europe, Hønefoss presents us with the less charming reminiscences of a functionalistic perspective on city planning: Gray parking lots linked together by roadways are dominating the scenery. The modernist city is facing major change in the digitalized society of today and the green shift we are heading into. This thesis investigates ways to plan for the good life in the city, taking the urban street's potential for social encounters as our point of departure. The research question is: How can we cater for social life on the city streets of tomorrow?

The text starts out with a theory-section presenting a selection of relevant literature on street use and city dwelling. Our goal with this review is to get an understanding of factors that strengthen the formation of social encounters, interactions and relations on and in streets. Here, we look at well-documented observations of human public behavior in urban settings. We sum up the literature section in four principles for urban planning: The compact city, city networks, green mobility and identity. These planning principles are used as strategies for getting people out and into the streets: We wish to facilitate interplay among their users.

From the literature review we move on to a design-section. Here we exploit the presented literature in order to explore how design may facilitate for social life in the streetscape of tomorrow. Our intention has been to perform a schematic design phase. The design-section starts out with a presentation of data-registration and -analysis on the case-area at Hønefoss. We proceed by splitting our design project into two separate planning perspectives: A broader view on traffic needs and solutions and a close up view on street designs. The first mentioned leads up to a proposal for a masterplan for the center of Hønefoss, based on the four planning principles concluding the theoretical section. This proposal establish the prerequisites we find to be crucial for a thriving social life on the inner city streets of Hønefoss. The last part of our design proposal focus in on a selected area to present human-scale design elements. Here our goal is to sustain a path towards what we have denoted a 'social street'. We have defined a social street to be attractive and inclusive, inviting social interaction. The design proposals add up to our answer to the research question.

In our end-section we conclude that city life and social sustainability are not merely to be engineered, planned or designed, but requires continuous laboring to meet emerging needs and challenges. As planners and designers we cannot create a social street, but we may help to make room for it and aspire to make it facilitate intensified use and social encounters.