Post-fledging parental care in the great grey owl (Strix nebulosa) : female contribution and fledgling movement

Abstract

In owls and birds of prey male and female have distinctive roles in parental care. Our knowledge about these roles mostly concerns the pre-fledging period, because in the post-fledging period fledglings move about and are thus harder to locate and follow. The great grey owl (Strix nebulosa) is expanding its range in Norway, providing a unique opportunity to study the post-fledglings period, as the resilience of this owl towards disturbances is high. Four adult great grey owls from four different pairs, two males and two females, were equipped with a tail-mounted radio-transmitter that allowed me to distinguish between the parents at prey deliveries and to help locate the fledglings. Field observations were carried out between 21 June and 27 July in the southeastern part of Norway (61°N, 12°E). Most prey items were delivered in the hour blocks of 07.00-10.00 and 18.00-21.00. The male delivered more prey items than the female, 62 and 19 respectively. Of prey captured by the male, fledglings received 59 and the female 2. The probability that the female rather than the male had captured a prey increased with increasing brood size. The female was present in 57% of the cases when an observer approached the brood. The probability of the female being present decreased throughout the season and with fledgling age. Female level of aggressiveness decreased with fledgling age. The female performed distraction display in 75% of the cases where an observer approached. The maximum distance I recorded between a fledgling and the nest it had fledged from was 2791 m. This distance increased with increasing fledgling age. Movement per day for fledglings ranged from 0 m to 602 m, with a mean of 141 m, and increased with increasing fledgling age. The distance between siblings ranged from 0 m to 136 m, with a mean of 28 m, and was independent of fledgling age. The fledglings perched higher with increasing age. All of the 11 fledglings I observed survived throughout the observation period. In the great grey owl, parental care in the post-fledging period is divided between the male providing food for the fledglings, while the female balances her effort between foraging and guarding the fledglings. The fledglings may move a substantial distance from the nest and thus may use quite a large area. More information on the behaviour in the post-fledging period of great grey owls will contribute to the knowledge of sex-roles in parental care and sexual size dimorphism in owls and birds of prey. Information on fledglings’ use of the habitat and movement within it will help mangers to take the correct decisions when balancing interests between owls and forestry in Norwegian forests.

Hos ugler og andre rovfugler har hanner og hunner tydelig rollefordeling i foreldreomsorgen. Vår kunnskap om disse rollene gjelder for det meste perioden mens ungene er i reiret, fordi fugleunger som har forlatt reiret flytter seg rundt og er vanskeligere å finne og følge. For tiden utvider lappugle (Strix nebulosa) leveområdet sitt i Norge, og siden lappugla har høy toleranse for forstyrrelser gir dette en unik mulighet til å studere dem etter at ungene har forlatt reiret. Fire voksne lappugler fra fire forskjellige par, to hanner og to hunner, ble utstyrt med radiosendere festet på halefjærene, hvilket gjorde det mulig å skille mellom foreldrene ved byttedyrleveringer og lokalisere ungene. Feltobservasjoner ble gjennomført fra 21. juni til 27. juli i sørøstre deler av Norge (61°N, 12°E). De fleste byttedyrene ble levert i tidsrommet 07.00-10.00 og 18.00-21.00, og hannen leverte flere byttedyr enn hunnen, hhv. 62 og 19. Av de byttedyrene som ble fanget av hannen, mottok ungene 59 og hunnen 2. Sannsynligheten for at hunnen i stedet for hannen fanget byttedyr økte med økende kullstørrelse. Hunnen var tilstede i 57% av tilfellene hvor en observatør nærmet seg ungene, og sannsynligheten for at hun var tilstede avtok utover i sesongen og med ungenes alder. Hunnens aggressivitetsnivå avtok med ungenes alder, og hunnen spilte skadet i 75% av tilfellene når en observatør nærmet seg. Den lengste avstanden jeg registrerte mellom en unge og reiret den hadde forlatt var 2791 m, avstanden økte med ungenes alder. Ungenes daglige forflytning varierte fra 0 m til 602 m, med et gjennomsnitt på 141 m, og økte med deres alder. Avstanden mellom kullsøsken varierte fra 0 m til 136 m, med et gjennomsnitt på 28 m, og var uavhengig av ungenes alder. Ungene satt høyere over bakken med økende alder. Alle de 11 ungene jeg observerte overlevde gjennom perioden med feltobservasjoner. Hos lappugla er foreldreomsorgen etter at ungene har forlatt reiret delt mellom hannen som leverer bytte til ungene, og hunnen som balanserer innsatsen mellom å jakte etter byttedyr og å vokte ungene. Ungene kan flyttet seg en betydelig avstand fra reiret og kan dermed trenge et ganske stort areal. Mer informasjon om atferden hos lappugla etter at ungene har forlatt reiret vil bidra til økt kunnskap om rollefordelingen mellom hunnen og hannen i foreldreomsorgen, og om størrelsesforskjellen mellom kjønnene hos ugler og rovfugler. Informasjon om ungenes bruk av habitat og forflytning i habitatet vil hjelpe forvalter til å ta riktige avgjørelser når interessene mellom ugler og skogsdrift i norske skoger må balansere.