Sammenhengen mellom seksuell trakassering og depressive symptomer blant jenter på ungdomsskolen og i videregående skole : resultater fra tverrsnittstudien Ung i Oslo 2018

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne studien var å beskrive forekomsten av seksuell trakassering blant jenter på ungdomsskolen og i videregående skole, samt undersøke hvordan denne forekomsten fordelte seg etter klassetrinn, sosioøkonomisk status (SØS) og landbakgrunn. Videre ville vi undersøke om det var en sammenheng mellom seksuell trakassering og depressive symptomer, og om sterke sosiale relasjoner hadde en betydning for denne sammenhengen. Metode: Utvalget besto av jenter fra ungdomsskolen og videregående skole (13 til 19 år) som deltok i tverrsnittsundersøkelsen Ung i Oslo 2018 (n=11 634). Informasjon om selvrapportert seksuell trakassering, depressive symptomer, demografi og sosiale relasjoner til foreldre, venner og skole ble innhentet fra ungdommene. Kji-kvadrattester, variansanalyse og logistisk regresjon ble benyttet for å utforske forekomst av seksuell trakassering og sammenhenger tilknyttet depressive symptomer. Resultat: Totalt rapporterte 36 % av jentene at de hadde vært utsatt for ulike former for seksuell trakassering minst én gang de siste tolv månedene. Hyppigst forekommende var verbal seksuell trakassering, etterfulgt av beføling og ryktespredning. Seksuell trakassering var økende på ungdomsskolen og stabilt gjennom videregående. Det hadde ingen sammenheng med SØS og det var noen flere jenter med norsk bakgrunn som hadde vært utsatt for seksuell trakassering. Resultater fra logistisk regresjonsanalyse viste at jenter som hadde vært utsatt for seksuell trakassering hadde tre ganger større odds for å rapportere om et høyt nivå av depressive symptomer sammenlignet med jenter som ikke hadde vært utsatt for seksuell trakassering. Sterke sosiale relasjoner til foreldre, venner og skole reduserte noe av denne sammenhengen. Konklusjon: Våre funn viser at seksuell trakassering er et utbredt fenomen blant jenter på ungdomsskolen og i videregående skole og belyser seksuell trakassering blant unge jenter som et samfunnsproblem. Fra et forebyggende perspektiv er det viktig å øke bevisstheten rundt seksuell trakassering og hva det potensielt kan føre til. Resultatene i vår studie markerer et behov for tiltak og intervensjoner. Det bør iverksettes strategier innen folkehelsepolitikken som først og fremst fokuserer på å redusere seksuell trakassering, men som også fokuserer på å fremme støttende relasjoner mellom ungdom og foreldre, venner og skole.

Aim: The aim of this study was to describe the prevalence of sexual harassment among girls in lower and upper secondary school, and how this was distributed across school grades, socioeconomic status (SES) and ethnic origin. Furthermore, we wanted to examine the link between sexual harassment and depressive symptoms, and whether social relationships could affect this association. Methods: Participants consisted of girls from lower and upper secondary school (age 13 to 19 years) that participated in the cross-sectional study Young in Oslo 2018 (n = 11 634). Information on self-reported sexual harassment, depressive symptoms, demography and social relations with parents, friends and school were obtained from the group. Chi-square test, variance analysis, and logistic regression were applied to examine the occurrence of sexual harassment and the association between sexual harassment and depressive symptoms. Results: In total, 36 % of the girls reported that they had been exposed to various forms of sexual harassment at least once the past twelve months. Most common was verbal sexual harassment, followed by unwanted touching and being subject to sexual rumours. Sexual harassment had an increase throughout lower secondary school and then stabilizing through upper secondary school. Sexual harassment was not associated with SES and was somewhat more prevalent among girls with a Norwegian background than youth with a foreign background. Results from logistic regression analysis showed that girls exposed to sexually harassment had three times higher odds of reporting high levels of depressive symptoms, compared with girls who had not been sexually harassed. Strong social relations with parents, friends and school reduced some of this association. Conclusion: Results from our study reveals that sexual harassment is a widespread phenomenon among girls in lower and upper secondary school and highlights sexual harassment as a serious problem among young girls. From a preventive perspective, it is important to raise awareness of sexual harassment and the potential results of it. The results from our study reveals a significant need for actions and interventions. Public health policies should be implemented with primary focus on reducing sexual harassment, but also focus on promoting supportive relationships between youth and their parents, friends and school.