Konsekvenser av langvarig planprosess og båndlegging av gårdsbruk

Abstract

Samfunnsutvikling krever at det offentlige må planlegge og utføre tiltak for å legge til rette for fremtiden. Ved tiltak som vegutbygging må arealer omdisponeres. Dette skjer gjerne i flere steg: først en båndlegging gjennom kommunedelplan, deretter endelig vedtak av reguleringsplan og tilslutt bevilgninger. Båndleggingens funksjon er å hindre grunneierne i å gjøre tiltak som kan gjøre veiutbyggingen dyrere eller vanskeligere, og gjøres gjennom et vedtak som regulerer eiendomsutnyttelsen. Båndlegging av eiendommer får derfor umiddelbare konsekvenser for de berørte eiendommene og grunneierne. Oppgaven tar utgangspunkt i planlegging og båndlegging av ny E16 fra Kløfta til Kongsvinger, delstrekningen fra Nybakk til Slomarka gjennom Nes og Sør-Odal kommune. Denne strekningen har vært båndlagt gjennom kommunenes kommunedelplaner siden 2003. Prosjektet ble i 2015 stoppet på grunn av vanskelige grunnforhold og betydelig kostnadsoverskridelser.

Social development indicates that the public sector must plan and implement measures to facilitate the future. In the case of plan measures such as road construction, areas must be redeployed. This often happens in several steps; first a zone restriction through municipal sub-plan, then final decision of the zoning plan and finally appropriations. Zone restriction prevents landowners from making measures that make road construction more expensive or more difficult, through decisions that regulate property utilization. Zone restriction of properties therefore has immediate consequences for the affected properties and landowners. The task is based on the planning and zone restriction of the new E16 from Kløfta to Kongsvinger, the section from Nybakk to Slomarka through Nes and Sør-Odal municipality. This section has been tied up through the municipal plan since 2003. The project was stopped in 2015 due to difficult ground conditions and significant cost increases.