Vitalitet og skader på furu : effekt av plantetidspunkt og markberedning på 1-3 år gamle plantefelt i Nord-Østerdal

Abstract

Foryngelsesfasen er kanskje det viktigste stadiet etter hogst og krever ofte ulike skjøtselstiltak for at etableringen av ny skog skal gå raskt og bli tilfredsstillende. Planting av furu i Norge har økt mye i omfang de siste årene. Fra 2014 – 2017 økte antall planter fra 200 000 til 900 000. Årsaken til økningen er tilgang på foredlede planter fra Sverige. Sammenlignet med våre naboland Sverige og Finland plantes det svært lite furu i Norge. Planting av furu i Norge har nesten vært fraværende de 20 siste årene og det er av interesse å se hvordan det har gått med de nye plantefeltene. I Nord-Østerdal var det registrert stor avgang i et høstplantet felt fra 2016 og det ville være interessant å undersøke furuplantingene i området. Det ble valgt ut 28 plantefelt i Nord-Østerdal og registreringer ble gjort i juli 2018. Feltene var plantet i perioden 2015 – 2017. Det ble skilt mellom vår- og høstplanting. Markberedning ble registrert. Planteplass for hver enkelt plante ble registrert. Høyden til plantene ble målt. Alle planter ble klassifisert etter fem vitalitetsklasser hvor null var helt frisk og fire var død. Det ble ikke funnet noen forskjell i vitalitet mellom vår- og høstplantede felt. Markberedningen var positiv for plantenes vitalitet og var således positivt for reduksjon av skader. Likevel var det en tendens til mer beiteskader når plantene stod i en markberedningsflekk enn i vegetasjonen. Beiting var også skaden som forekom oftest og nesten hver fjerde plante hadde beiteskader. Abiotiske skader, sopp, innsekter, busking og kvalitetsfeil ble observert i mindre omfang. Høyden til plantene ble målt en gang og sier ingenting om veksten og må betraktes som et situasjonsbilde i likhet med de andre variablene.

The regeneration phase is perhaps the most important stage after harvesting and it often requires different silvicultural treatments to ensure fast and satisfying establishment. Planting Scots pine seedlings in Norway has increased during the past years. From 2014 - 2017, the number of planted Scots pine seedlings increased from 200,000 to 900,000. The main reason for this increase is access to processed plants from Sweden. Compared to Sweden and Finland, planting Scots pine is not very common in Norway. Planting of Scots pine in Norway has almost been absent for the past 20 years and it would be of interest to investigate the field performance. In Nord-Østerdal there was a large mortality rate among autumn planted seedlings, planted in 2016. It would be interesting to investigate the Scots pine plantings in the region. 28 sites were selected in Nord-Østerdal and the registrations were made during July 2018. The sites were planted in the period 2015 - 2017. Spring and autumn planting were separated. Soil scarification was registered. Planting spot for each plant was noted. The height of the plants was measured. All plants were classified by five vitality classes where zero was completely healthy and four were dead. It seemed to be no difference in vitality between spring and autumn plantings. The soil scarification seemed to be positive for the plants' vitality and thus seemed positive for reduction of damage. The soil sacrificed plots seemed to increase browsing compared not soil scarificated spots. Browsing was also the most common damage and almost every fourth plant was browsed. Abiotic damages, fungi, insects, multiple leaders and quality defects occurred to a lesser extent. The height of the plants was only measured once and do not tell anything about the plant’s growth. Therefor the plant height can only be considered as a situation state along with all the other measured variables.