Bruk av konseptvalgutredning for helhetlig, tidligfase overvannsplanlegging i kommuner

Abstract

Samtidig som nedbørhendelsene blir mer intense som følge av klimaendringer, øker andel tette flater i urbane områder. Dette fører til en økning i overflateavrenning som kan få negative konsekvenser for mennesker, bygg og infrastruktur. Det er derfor et behov for god planlegging av overvannsløsninger. Vi har i denne oppgaven undersøkt om konseptvalgutredning (KVU) kan være et verktøy for å sikre helhetlig planlegging av overvannshåndtering i kommuner. I en KVU utvikles ulike konseptforslag som veies opp mot hverandre for å finne det konseptet som fører til størst samfunnsnytte (f.eks. et konsept som medfører økt biologisk mangfold). En typisk KVU består av fem trinn: behovsanalyse, mål- og strategidokument, overordnet kravdokument, alternativanalyse og føringer for forprosjektet. I denne oppgaven har vi utført en KVU for å planlegge overvannshåndtering for et eksempelområde i Fredrikstad by. KVU er valgt for å sikre at planprosessen blir mest mulig helhetlig og at overvannsløsningene som velges er de mest samfunnsnyttige. Dette innebærer blant annet gode løsninger for utnyttelse av overvann som en ressurs, økt biologisk mangfold, samt sikring av eksempelområdet og nedstrøms resipienter mot skader som følge av økt nedbørintensitet og overflateavrenning. Konseptene som er utviklet i denne oppgaven er basert på overvannstiltakene grønne tak, levende vegger, regnbed, overvannsdammer og regnhøsting. KVU er en omfattende prosess og for å gjøre den mer håndterbar for mindre prosjekter (for eksempel i kommunal skala), ble den etterspørselsorienterte behovsanalysen i trinn 1 og føringer for forprosjektet (trinn 5) begge utelukket. I tillegg valgte vi å utføre en multikriterieanalyse, herunder en følsomhetsanalyse, for å evaluere konseptforslagene. Disse justeringene har vist seg å være hensiktsmessige da trinnene som ble utelukket var lite relevante, og multikriterieanalysen sikret at alle interessentene ble ivaretatt samtidig som konseptvalget ble gjort gjennom et helhetsperspektiv. Resultatet fra KVU-en viste at det mest optimale konseptet for eksempelområdet inkluderte overvannsdam, grønne tak, regnbed og levende vegger. Årsaken var at dette konseptet scoret høyt på behovene til interessentene (blant annet Fredrikstad kommune og fremtidige beboere i eksempelområdet), samtidig som det tok hensyn til forhold som biologisk mangfold og kostnader. Gjennomføring av KVU har i denne oppgaven vist at KVU på en god måte ivaretar flere momenter som er ønskelig i kommunal overvannsplanlegging, blant annet samfunnsnytte, helhetlig tenking på tvers av fag- og etatsgrenser og omfattende behovsanalyser. Konklusjonen er at KVU kan være et nyttig verktøy for kommuner for å imøtekomme framtidige klimaendringer og sikre optimale overvannsløsninger ut ifra et helhetsperspektiv.

More intense precipitation events due to climate change, combined with increasing dense surfaces in urban areas, will lead to an increase in surface runoff that can be harmful to people, buildings and infrastructure. Increased focus on planning is therefore required in future stormwater management. In this thesis we examined whether Concept Selection Process (KVU) could be used to ensure integrated planning for Norwegian municipalities. In a KVU, different concepts are developed, and later weighed up against each other to find the concept that will be the most beneficial to society (e.g. a concept that leads to increased biodiversity). A typical KVU consists of five steps: a requirement analysis, goal and strategy document, an overall requirements document, alternative analysis and guidelines for the preproject. In this thesis, KVU has been used to develop a stormwater solution for a development area in the city of Fredrikstad (“case area”). KVU is selected to ensure a comprehensive and holistic planning process, which will give the most beneficial solution for society (e.g. good solutions for utilization of storm water, biodiversity is maintained or increased, reduced risk of flooding and damaging storm water runoff in populated areas and downstream recipients). The toolkit used in the concept development in this thesis consists of green roofs, living walls, rain gardens, storm water ponds and rain barrels. KVU is an extensive process, and to adjust KVU to small stormwater projects both the demandoriented analysis and the guidelines for the project were excluded. To evaluate the concepts in the project, a Multiple-Criteria Decision Analysis (MCDA) and a sensitivity analysis, were used instead. These adjustments simplified the KVU-process and the MCDA ensured a holistic process when choosing the final concept. The KVU showed that the most beneficial concept for the case area included a stormwater pond, green roofs, a rain garden and living walls. This concept met the requirements from the interested parties, e.g. Fredrikstad municipality, and the future residents in the development area, as well as being beneficial for increased biodiversity and has low cost. The process of implementing the KVU in this thesis showed that KVU includes factors that are desirable in municipal stormwater planning, including social benefits, holistic thinking across disciplines and agency boundaries and extensive requirement analyses. We conclude that KVU can be a useful tool for municipalities to meet future climate changes and challenging stormwater events.