Samfunnsmessige utfordringer knyttet til avdøde hjemmelshavere

Abstract

Temaet for studien er utfordringer knyttet til avdøde hjemmelshavere. I denne studien har målet vært å belyse samfunnsmessige utfordringer knyttet til avdøde hjemmelshavere. Stortingets behandling av den nye loven om arv og dødsboskifte, jf. Prop:107 L, 2017-2018, og regjeringens valg om å implementere dødsbo i den politiske plattformen har vært bakgrunn for valget av tema. Temaet representerer utfordringer i dagens samfunn, som jeg har ønsket å undersøke nærmere.

For å belyse problemstillingen har jeg benyttet meg av kvalitativ metode, med intervjuer som forskningsdesign. Det har blitt gjennomført 21 intervjuer for å belyse hovedproblemstillingen. Jeg har valgt å intervjue profesjonelle aktører som representerer ulike ståsteder til studiens tema, som jordskifteretten, grunnerververe, kommuner/fylke, skogbruksaktører, Statens Kartverk (Kartverket), Skatteetaten og domstoladministrasjonen (DA). For å få en fullstendig forståelse av temaet og problemstillingen, har jeg presentert relevant faglitteratur, lover og forarbeid i en litteraturstudie.

For å konkretisere studien har jeg utformet tre delproblemstillinger. Den første omhandler hvilke utfordringer avdøde hjemmelshavere medfører. Den andre sikter å belyse håndteringen av utfordringer avdøde hjemmelshavere genererer. Den siste delproblemstillingen tar sikte på å belyse tiltak for å bøte på utfordringene.

Gjennom de tre delproblemstillingene, fant jeg ut at hovedutfordringen med dødsbo er at boet kan stå som eier i ubegrenset tid. Det utløses ikke en plikt om at boet skiftes. Bakgrunnen for utfordringen er at vi ikke har tinglysingsplikt i Norge. Konsekvensene er at det blir kostnads-og tidkrevende å forholde seg til boet. Utfordringene går spesielt utover profesjonelle aktører, som er avhengig av riktige eiendomsopplysninger for å gjennomføre et tiltak.

Det er begrenset hvordan man kan håndtere utfordringer knyttet til avdøde hjemmelshavere. Funnene viser at virkemidlene varier ut fra hvilken arbeidsplass respondenten representerer. Som følge av dagens håndtering, har jeg funnet ut at konsekvensen kan være at aktører resignerer i komplekse saker. Det tyder på at virkemidlene ikke gir en tilfredsstillende håndtering. Det faktum at dødsbokontaktopplysninger er taushetsbelagt informasjon, kan føre til at dødsbo blir en større utfordring i fremtiden. Det blir stadig mer fokus på personvern i den digitaliserte verden.

Funnene mine indikerer at dagens situasjons ikke er tilfredsstillende, og at tiltak burde gjennomføres for å bedre situasjonen. Videre viser funnene at de fleste respondentene er av den oppfatning at frister og plikter må innføres, for å oppnå effektive tiltak for å bøte på utfordringene. Forhåpentligvis vil studien bidra til videre diskusjon omkring dette.

The topic of this study is the challenges associated with the estates of deceased title holders. The aim of this study is to enlighten the societal challenges associated with deceased title holders and their estates. The Norwegian Parliaments’ treatment of the new law concerning inheritance and the change of estate title holders (Prop:107 L, 2017-2018), as well as the governments choice to implement this in the political platform, is the background for the choice of this topic. The topic represents challenges in today’s society, which I wished to further examine.

To enlighten the research topic, I have utilized a qualitative method, with interviews as the focal research design. In total there has been conducted 21 interviews for this purpose. I have chosen to interview professional agents representing different standpoints in the study’s topic, such as the Land Consolidation Court, municipalities/counties, transferees, forestry agents, court administration (DA), the Norwegian Tax Administration as well as the Norwegian Mapping Authority. To achieve a complete understanding of the topic and research questions I have presented relevant research literature, laws and preparatory work in a literature study. To make the study more concrete I have made three sub questions. The first concerning which challenges deceased title holders give rise to. The second aims to enlighten the handling of the challenges generated. The last concerns which actions may be made to atone for the challenges.

Trough the work with these three sub-questions. I found the main challenge with deceased title holders to be the unlimited time the deceased may be registered as the estate title holder. No obligation to transfer the estate title is triggered. The background for this challenge is the absence of a Norwegian law decreeing that legal action must be announced at public assemblies. The consequence is a time consuming and costly association with the estate. The challenges particularly affect the professional agents which depend on correct and present-day estate information to implement a measure.

There are limits to how challenges with deceased title holders may be handled. The findings show that the means vary between the different work departments the interviewed (respondents) represent. I have found that the consequence of present-day handling may be that respondents resign in complex cases. This suggest that the means does not render a satisfactory handling. The fact that contact information for deceased title holders are confidential may lead to increasing challenges in the future. Personal privacy and confidentially is becoming an increasing focus in the digitalized world.

My finding indicate that today’s situation isn’t satisfactory and that measures should be implemented to improve the situation. Furthermore, the findings show that most of the respondents are under the perception that deadlines and obligations must be implemented to gain efficient means to handle the challenges. Hopefully this study will contribute to further discussion concerning this.