Infrarød termografi som ikke-invasivt alternativ til rektal temperaturmåling hos katt i smådyrpraksis

Abstract

Måling av kroppstemperatur i smådyrpraksis blir som oftest utført ved hjelp av et rektaltermometer. Metoden har visse utfordringer: Stress og ubehag for pasienten, tidskrevende, utrygt for dyrehelsepersonell og sjanse for krysskontaminering. Dette er en klinisk studie som ser nærmere på hvordan infrarød termografi (IRT) kan bli brukt til å måle kroppstemperaturen på katt som et mer dyrevelferdsvennlig alternativ til rektal temperaturmåling. Videre ble det undersøkt om temperaturendringer kunne observeres som følge av håndtering og plassering i transportbur. Gjennom et forsøk gjort på 28 voksne katter fra Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus (DOOA) ble kroppstemperaturen målt rektalt og det ble tatt bilder med et IRT-kamera (FLIR T620bx). Deretter ble individet plassert i et transportbur i fem minutter for så å ta nye målinger. Funnene konkluderer med at øynene og ørene er de mest anvendelige anatomiske måleområdene for IRT- temperaturmåling. Videre finner man at kjernetemperaturen, og deretter overflatetemperaturen, øker etter ventetiden i transportburet. I lys av et HMS- og dyrevelferdsperspektiv ser denne studien fordelen med IRT-bildetaking for å måle overflatetemperaturer på katt i smådyrpraksis. Forfatterne oppfordrer til videre forskning for å blant annet forbedre bildetakingsprotokoller og undersøke effekten av langvarig stress på overflatetemperatur, samt IRT-studier av katter ved ulike sykdomstilstander.