«Prøve før gjøre» : en analyse av prøveprosjekt som virkemiddel i byutvikling

Abstract

Dagens by- og transportplanlegging har tydelige mål om å oppnå mer bærekraftig transport, med et nullvekstmål i personbiltransport, hvor veksten skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Veien fra målsettinger og retorikk til konkret handling kan derimot være lang. Det kan skyldes usikkerhet eller uenighet om hvilke tiltak som vil være de riktige. På bakgrunn av dette har midlertidige prøveprosjekt vokst fram som et virkemiddel i byutviklingen. Slik kan nye tiltak testes ut raskere og eventuelle konsekvenser kan oppdages før en permanent løsning utarbeides. Byer for mennesker og økt grad av medvirkning i byutvikling har fått større oppmerksomhet og blitt et mye omdiskutert tema i plansammenheng. Byer skal planlegges for mennesker og av mennesker. Et stadig økt fokus på medvirkning krever også at innbyggere lar seg engasjere, og dette krever nok at man finner nye metoder for å få mannen i gata til å få et bedre innblikk i mulighetene og konsekvensene av planene. Det å teste tiltak i skala 1:1 kan i noen tilfeller være et virkemiddel for å få folk til å engasjere seg. Fysiske resultater kan gjøre det enklere å mene noe om større endringer i offentlige rom. Et prøveprosjekt som dette kan derimot ikke alltid være løsningen. Casestudium av Innherredsveien og Olav Tryggvasons gate i Trondheim, er i denne oppgaven brukt for å undersøke hvilke intensjoner som har ligget til grunn, hvordan medvirkning er blitt inkludert og hvilke effekter det har gitt å gjennomføre et prøveprosjekt. Begge disse casene er eksempler på gateprosjekt som har benyttet seg av å teste tiltak for en bestemt periode før de eventuelt gjøres permanente. I Innherredsveien oppstod ideen om et prøveprosjekt fra Statens Vegvesen sin side på bakgrunn av politiske uenigheter og usikkerheter omkring konsekvensene av å innsnevre gata fra fire kjørefelt til to kjørefelt. I Olav Tryggvasons gate er det Trondheim kommune som har vært prosjektansvarlig, og bakgrunnen for å gjennomføre et prøveprosjekt i denne gata var i hovedsak det politiske klimaet og en inspirasjon fra Innherredsveien. Gjennomføring av et prøveprosjekt bidrar ikke nødvendigvis til en bedre dialog med byens innbyggere og andre berørte, men kan være et godt virkemiddel dersom det legges opp til dette på en god måte og utnytter det faktum at folk kan se og oppleve et prosjekt i skala 1:1. Et prøveprosjekt kan også være et godt virkemiddel dersom man ønsker å teste potensialer i overgangen til en ny struktur, da det gir muligheten til å gjøre endringer dersom det oppstår store konsekvenser. Effektene av et prøveprosjekt avhenger av hvilke intensjoner som ligger bak, hvordan prosessen har forekommet og i hvilken grad det åpnes for medvirkning utover det som er pålagt gjennom loven. Hvorvidt et prøveprosjekt blir vellykket eller ikke, og om det i det heletatt er nødvendig, må ses i sammenheng med hvilket utgangspunkt man har og hva man ønsker gjennom å gjennomføre midlertidige tiltak før en permanent løsning.

In urban planning there are clear goals for achieving more sustainable transport, with a zero-growth target in car transport, where growth will be taken by public transport, bicycle and public transport. However, the process from goals and rhetoric to concrete action can be long. This may be due to uncertainty or disagreement about which measures will be the right ones. Based on this, temporary pilot projects have emerged as a tool in urban development. In this way, new measures can be tested faster and possible consequences can be discovered before a permanent solution is prepared. Cities for people and increased involvement in urban development have gained more attention and become a much controversial theme in planning context. Cities must be planned for people and by people. An increasing focus on involvement also requires residents to engage, and this requires enough ways to get the inhabitants to get a better insight into the possibilities and consequences of the plans. Testing measures in a scale of 1: 1 can in some cases be a means of getting people to engage. Physical results can make it easier to think about major changes in public spaces. A test project like this, however, can not always be the solution.