Lean i forprosjekt : case-studie av prosjektet Storbylegevakten i Oslo

Abstract

Forprosjekter som gjennomføres i dag og som er blitt gjennomført over lang tid bærer preg av at de overskrider tidsrammer, budsjettrammer og at de ikke lever opp til kundens forventninger når det gjelder kvalitet. Dette er en generell utfordring i byggebransjen og for å bøte på disse utfordringene må det gjøres endringer. Det er grunnen til at Lean har blitt forsøkt implementert i forprosjektet til prosjektet Oslos Nye Storbylegevakten (Storbylegevakten). Lean er en filosofi, en strategi og et sett med verktøy som skal tilrettelegge for å effektivisere prosesser og stammer opprinnelig fra bilproduksjonsindustrien. Den bygger på fem grunnprinsipper som gå ut på å definere kunden, skape flyt, eliminere sløsing, standardisere arbeidet og skape en tilstand for kontinuerlig forbedring. Et forprosjekt kan også effektiviseres ved hjelp av disse prinsippene. Denne forskningen har hatt som målsetting å finne effektene Lean-gjennomføringen har hatt på forprosjektet når det gjelder faktorene tid, kostnad, kvalitet og konflikt. Forskningen er basert på en case-studie med prosjektet Storbylegevakten i Oslo som undersøkelsesenhet. Lean er i byggebransjen aldri tidligere blitt implementert så tidlig som i et forprosjekt og av den grunn finnes det lite informasjon som direkte er knyttet til dette. Likevel har Storbylegevakten funnet en måte å gjennomføre et Lean forprosjekt på ved hjelp av diverse verktøy som har ført til at forprosjektet er blitt gjennomført ved hjelp av en ny planleggingsprosess, en tettere planloppfølging, ny møtevirksomhet og større grad av samlokalisering. Datainnsamlingen ble foretatt gjennom en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode der de 15 mest involverte deltagerne i Lean-prosessen for dette prosjektet deltok. Det ble gjennomført individuelle intervjuer i tillegg til en to-trinns spørreundersøkelse i et forsøk på å kvantifisere effektene og kategorisere informantenes meninger angående effekten de mener at Lean-gjennomføringen har hatt på tid, kostnad, kvalitet og konflikt. Datainnsamlingen har vist at majoriteten av informantene mener at Lean har bidratt til å forbedre alle fire faktorene med mellom 10-15 %. Tendensen om forbedring støttes av teorigrunnlaget som finnes om verktøyene som er blitt benyttet, men tallene som er innhentet er ikke realistiske da det ikke finnes noe konkret grunnlag å knytte det til annet enn personlige meninger rundt opplevelsen av gjennomføringen. Denne forskningen konkluderer med at Lean-gjennomføring av forprosjekt er et sted i riktig retning når det gjelder tid, kostnad, kvalitet og konflikt. Det oppfordres også til at flere prosjekter gjennomfører sine forprosjekt på denne måten og finner konkrete måleparametre slik at de positive effektene kan stadfestes og belyses ytterligere.

Construction projects historically, as well as today, are fraught with overruns in timeframe and cost while often falling short of expectations in terms of quality. These problems are not only endemic to the whole process starting with the early stage planning, but represent a greater challenge in today’s construction industry. In order to remedy these obstacles changes must be made to the initial approach. Lean has been put forward as a possible solution to this problem, and has been implemented for the construction of Oslo’s new Emergency Room (ER). Originating in the vehicle industry, Lean is both a philosophy and a strategy that provides a unique set of tools with which to facilitate the efficiency of the working processes. The theory is used to outline a process that defines the customer, creates a workflow, eliminates waste, standardizes the work process and creates a state in which continuous improvements are possible. The end goal is for the entire process to become more efficient in terms of time and cost management while not sacrificing quality, including for the initial construction phase. The following research has been based on a case study from the ER project in Oslo, which represents a first for the implantation of Lean so early in the construction process. However, as a first this limits the amount of information that is directly available in relationship to the topic. Lean, as carried out for the ER has implemented a new planning process with closer follow-ups, improved meetings and a higher level of collocation. Data collection is a combination of qualitative and quantitative methods wherein 15 people involved in the Lean process were involved. A combination of individual interviews with a two-step survey was carried out in an effort to quantify the effects and categorize the informant’s opinions as they are related to the effect Lean has on time, cost, quality, and conflict. Data collection has shown that the informants imply an improvement with Lean of all four aspects on an order of magnitude between 10-15%. The improvements are further supported by a theoretical foundation. However, it should be noted that the figures obtained are not necessarily realistic since they are based solely on the opinions of informants within this social experiment. Still, the study concludes that Lean carried out from the initial construction phases is a step in the right direction providing improvements to time, cost, quality, and conflicts. The use of Lean in further Norwegian projects would provide an opportunity to find metrics by which they can be measured through specific parameters. It is hypothesized that this would result in a positive impact for time, cost, quality, and conflict of construction projects.