Sammenhengen mellom ungdoms opplevelse av nærmiljøet og tilhørighet til stedet

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven var å undersøke sammenhengen mellom ungdoms opplevelse av tilbud som idrettsanlegg, ungdomsklubber, kulturtilbud og offentlig transport i nærmiljøet, og deres utrykk for tilhørighet til nærmiljøet. Jeg konstruerte en modell med to latente variabler, for å teste om den kunne forklare sammenhengen mellom opplevelse av nærmiljø og uttrykk for tilhørighet til nærmiljøet. Videre inkluderte jeg de sosiodemografiske variablene kjønn, alder, sosioøkonomisk status (SØS) og etnisk bakgrunn for å undersøke om de hadde en innvirkning på denne sammenhengen.

Metode: Datamaterialet er hentet fra spørreundersøkelsen Ung i Oslo 2015. Jeg analyserte modellen ved bruke av konfirmerende faktoranalyse. For å undersøke om demografiske variabler hadde betydning, analyserte jeg modellen for ulike grupper (measurement of invariance).

Resultat: I denne studien fant jeg at ungdoms opplevelse av nærmiljøet er relatert til hvordan de uttrykker tilhørighet til nærmiljøet, men dette er likevel to ulike sider av tilhørighet til stedet. Modellen støttes også når datamaterialet deles opp i grupper. De demografiske variablene har likevel innvirkning på noen av indikatorene. Tilbudet av ungdomsklubber og lignede møtesteder oppleves bedre av de yngste, av gutter, de med lav sosioøkonomisk status og av ungdom med innvandrerbakgrunn.

Konklusjon: Denne studien viser at det er en sammenheng mellom ungdoms opplevelser av muligheter i eget nærmiljø og deres tilhørighet til stedet. De demografiske faktorene alder, kjønn, SØS og etnisitet hadde noe innvirkning på denne sammenhengen. Gutter opplevde mulighetene for steder å møte andre i fritiden som bedre sammenlignet med jenter. Det samme fant jeg blant yngre deltakere sammenlignet med eldre, gruppen med lavt SØS nivå sammenlignet med medium og høyt SØS nivå og for gruppen med innvandrerbakgrunn sammenlignet med gruppen uten innvandrerbakgrunn.

Aim: The aim of this study was to investigate adolescents’ perceptions of the service for sports facilities, youth clubs, culture facilities and public transport in their local area in relation to their expression of attachment to the local area. I constructed a two-factor model to test if this could explain the relationship between perceptions of and the attachment to the local area. Further, I included the socio-demographic variables gender, age, SES and ethnicity in the model to test if they had an influence on this relationship.

Method: Data included in this study was from the “Young in Oslo 2015” survey. The model was analyzed as a confirmatory factor analysis (CFA), and the socio-demographic variables contribution to the model was analyzed with a CFA measurement of invariance.

Results: The results showed that the data supported the theoretical model saying that there is a relationship between adolescents’ perceptions of their local area and their expression of attachment to the same area, but this is two different dimension of place attachment. Further, the model was supported across different socio-demographic groups, but the socio-demographic variables had some influence on the model. The perceptions of meeting places were rated higher among boys, younger participants, adolescents with low SES level and of adolescents with an immigrant background.

Conclusion: According to this study, there is a relationship between adolescent perception of their local area and their attachment to the same area. Socio-demographic variables have some influence on this relationship. The perceptions of places to meet others in the local area were viewed as better by boys compared to girls, of younger participants, adolescents with low SES level and of adolescents with an immigrant background.