Lokale møteplasser versus globale interesser : et observasjonsstudie av offentligheten i to offentlige rom i bydel Gamle Oslo

Abstract

I dagens byutviklingsdiskurs er det bred enighet om at offentlige rom skal være åpne og allment tilgjengelige. Offentlige rom utgjør sosiale møteplasser hvor ulikheter eksponeres for hverandre, og hvor fremmede kan utveksle ideer og verdier på tvers av ulik sosial bakgrunn. Delbydelene Grønland og Bispevika er begge deler av bydel Gamle Oslo, men de er sosialt og fysisk veldig forskjellige. Stasjonsallmenningen er et offentlig rom i Bispevika. Den viktigste funksjonen til allmenningen er å binde sammen Bjørvika og fjorden med bydelene nord for området, deriblant Grønland. Sammenhengende struktur av offentlige rom er et viktig mål for Oslo kommune. Studien undersøker offentligheten i ett offentlig rom i Bjørvika og ett på Grønland, henholdsvis Stasjonsallmenningen og Smalgangen. Smalgangen ligger i nær gåavstand til Stasjonsallmenningen, og er et aktivt offentlig rom. Studien diskuterer hvilke utfordringer som finnes i sammenkoblingen mellom de to rommene. Oppgaven er en casestudie som bruker observasjon og dokumentanalyse som metoder. Studien avdekker at offentlighetene som eksisterer i Stasjonsallmenningen og Smalgangen er veldig ulike. Det å bevege seg fra det ene rommet til det andre er som å bevege seg gjennom to forskjellige verdener, til tross for den fysiske nærheten mellom dem. Studien viser videre at det finnes et motsetningsforhold mellom lokale møteplasser og globale interesser. Smalgangen er en lokal møteplass som har blitt til over tid – grupper og individer har formet rommet gjennom bruk og interaksjon. Stasjonsallmenningen er en liten del av et stort utbyggingsprosjekt, hvor mål om økonomisk vekst og global posisjonering er avgjørende i valg av utforming og tjenestetilbud i det offentlige rommet. Det får konsekvenser for bruken av rommet, og hvem som bruker det. Utviklere og arkitekter i Bjørvika ønsker et mangfoldig byliv med ulike aktiviteter og funksjoner, slik at alle interesse- og aldersgrupper har noe der å gjøre. Det ønsket er ikke innfridd, da lokale behov og hensyn ikke er hensyntatt i planleggingen.

In today’s urban development discourse there is a broad consensus that public spaces should be open and widely available. Public spaces constitute social meeting places where differences are exposed to one another, and where strangers can exchange ideas and values across different social backgrounds. Grønland and Bispevika are both considered part of the Gamle Oslo district but differ greatly from each other both socially and physically. Stasjonsallmenningen is a public space in Bispevika, the main function of which is to connect Bjørvika and the fjord with the districts north of the area including Bjørvika.

An interconnected structure of public spaces is an important objective for the municipality of Oslo. The study investigates the publicness of one public space in Bjørvika and one in Grønland, Stasjonsallmenningen and Smalgangen respectively. Smalgangen is positioned within walking distance of Stasjonsallmenningen and is an active public space. Further, the study discusses the challenges that exist in the interconnection between the two spaces. The study is a case study, utilizing observation and document analysis as methods.

The study reveals that the publicness that exist in Stasjonsallmenningen and Smalgangen are very different. Going from one space to the other is like moving through two different worlds, despite their close physical proximity. The study further demonstrates that there is a contradiction between local meeting places and global interests. Smalgangen is a local meeting place which has developed over time – groups and individuals have shaped the spaces through use and interaction. Stasjonsallmenningen is a small part of a major development project, the goals of which are economic growth and global positioning. These goals are crucial in the choice of design and services offered in the public space. This has further consequences for the usage of the room. Developers and architects in Bjørvika aim for a diverse city life which offers varying activities and functions for people with different interests and from all age groups. This aim is not achieved as local needs are not considered during the planning process.