Helsekonsekvenser av langtidseksponering for svevestøv (PM2,5) ved veiutbyggingsprosjekter

Abstract

Bakgrunn: Sykdom og død relatert til hjerte- og karsystemet og respirasjonssystemet er en folkehelseutfordring i Norge. Det er tilstrekkelig med forskning som knytter eksponering for luftforurensning til negative helseutfall. Flere studier viser til assosiasjoner mellom PM2,5 og sykdom og død relatert til hjerte- og karsystemet og respirasjonssystemet samt naturlig død. Veitrafikk er en vesentlig utslippskilde av PM2,5. Derfor er målet med denne oppgaven å utvikle en ny metode for å se på mulige helsekonsekvenser av estimert utslipp av PM2,5 i Frogn kommune som følge av to veialternativer. Veialternativene inngår i et veiprosjekt for å redusere Oslofjorden som trafikal barriere. Ujevn fordeling av miljøfarer blant ulike sosioøkonomiske grupper eksisterer, og angående fordeling av PM2,5 og betydningen det har på forskjeller i sosioøkonomisk helse er et sentralt tema i oppgaven. Metode: Oppgaven er en form for risikoanalyse hvor det settes en prognose for Frogns befolkning som følge av langsiktig eksponering for PM2,5 fra to ulike veialternativer. Metoden er basert på land-use regression model og utviklet ved bruk av geografiske informasjonssystemer. Datamaterialet ble hentet fra GeoNorge, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, statistikkbanker ved Folkehelseinstituttet og epidemiologiske forskningsartikler. Ut i fra denne informasjonen beregnet jeg konsentrasjon av PM2,5 ved hvert adressepunkt i Frogn kommune. Deretter beregnet jeg hvor mange tilfeller av sykdom og død i Frogn kommune som kan antas å skylde eksponering for PM2,5 fra to ulike veialternativer. Resultat: Estimert konsentrasjon av PM2,5 var høyest for veialternativ 1 (13,171 µg/m3 ) og marginalt mindre for veialternativ 5 (3,156 µg/m3 ). Det ser ut til at grøntområder og tett bebyggelse best forklarte spredning av PM2,5 i Frogn kommune. Konsentrasjonen var høyest langs øverste del av kystlinjen ved Oslofjorden og på øyene Langåra og Aspond. Antatte tilfeller av mortalitet og morbiditet var størst for veialternativ 1, med unntak av hjerte- og karmorbiditet. Forskjellen i antall tilfeller mellom veialternativene er liten. Veialternativ 1 øker morbiditet- og mortalitetsutfall med to til tre tilfeller mer enn alternativ 5 i en periode over ti år. Konklusjon: I denne oppgaven har jeg utviklet en metode for å beregne helsekonsekvenser ved langsiktig eksponering for PM2,5 som følge av to ulike veialternativer. Samlet sett antas det at veialternativ 1 kan gi flest tilfeller av sykdom og død i Frogn kommune.

Background: Disease and death related to the cardiovascular- and the respiratory system is a public health concern in Norway. There is sufficient evidence related to exposure of air pollution and adverse health outcomes. Several studies indicate associations between PM2,5 and disease and death related to the cardiovascular and respiratory system and natural death. Road traffic is an important source of PM2,5. The aim of this study is to develop a new method of predicting the possible health risks and outcomes due to concentrations of PM2,5 looking at two possible road alternatives in Frogn municipality. The two road alternatives are part of a road project, which aims to reduce Oslofjorden as a traffic barrier. Both the uneven distribution of environmental hazards, such as PM2,5, in various socioeconomic groups and its impact on socioeconomic health differences are key subject areas in this study. Methods: This study is a form of risk analysis, where a prognosis regarding Frogn´s population is presented as a result of estimated long-term exposure of PM2,5 from various road alternatives. The method is based on land-use regression model and developed by using geographic information systems. The data was collected from different sources: GeoNorge, the Norwegian Public Roads Administration, Statistics Norway, statistics banks at the Norwegian Institute of Public Health and epidemiological research articles. Based on this information I calculated the concentration of PM2,5 at each of the addresses in Frogn. Subsequently I calculated the number of expected cases of morbidity and mortality due to exposure of PM2,5 based on two different road alternatives. Results: Estimated concentration of PM2,5 was highest in alternative 1 (3,17 µg/m3 ) and marginally less in alternative 5 (3,16 µg/m3 ). The geographic difference in PM2,5 concentration was due to green areas and dense housing. Furthermore, the concentration was highest along the upper part of the coastline along Oslofjorden and on the islands of Langåra and Aspond. Estimated cases of mortality and morbidity were greatest for alternative 1, with the exception of cardiovascular disease. The difference in the number of cases between the road alternatives is marginal, however the differences became clearer over a ten-year period where alternative 1 increases morbidity and mortality outcomes by two to three cases more than alternative 5. Conclusion: In this study, I have developed a method for calculating health impacts when exposed to PM2,5 due to two different road alternatives. Overall, it is assumed that alternative 1 can lead to most cases of morbidity and mortality in Frogn municipality due to exposure of PM2,5.