Rearing Norwegian Red heifers : growth and effects on subsequent milk production of primiparous cows

Abstract

The thesis is part of a larger research project aiming to determine the impact of calf and youngstock development on dairy cow production and profitability. Paper I utilized field data to find a more marginal effect of parity of dam or age within parity of dam on daughters milk yield. This would suggest that age and parity of dam should be included in models when planning a future strategy. The milk yield of daughters decreased with increasing parity. Paper II found the average growth rate of Norwegian Red heifers to be moderate under field conditions in Norway with about 770 g/d. Normal biological variation might explain the spread shown for average herd BW gain between 5 and 15 months of age ranging from 615 to 1,053 g/day. Milk production in first lactation peaks at an AFC of 26 months of age, and suggests that Norwegian heifers with todays’ feeding practices do not reach sexual maturity until 17 months of age, i.e. reach the level of maturity when they can sustain a pregnancy without adverse effects. Thus, the potential for growth of the genetically improved heifer is not met under field conditions in Norway. Paper III Using a simple, roughage-based feeding strategy in which 66 Norwegian Red had been fed one kg of concentrate and energy supply was regulated with roughage quality we have confirmed that it is possible to rear heifers for a rapid weight gain (about 940 g/d) from 3 mo of age to conception and a moderate daily gain (about 550 g/d) through pregnancy without negative effects on lactation performance of the primiparous cow. This reduces age at first calving to 22 months, results in a flatter lactation curve, improved body condition score and body weight change profiles together with increased roughage uptake in the first part of the lactation. When challenged with reduced concentrate supply from 120 days in lactation the animals responded by keeping up milk production. Thus, results suggest we have succeeded to make a cow that have an increased uptake of DM from roughage.

Hovedmålet med denne doktorgraden var å undersøke hvordan tilveksten til rekrutteringskviger i norske besetninger påvirker den senere melkeytelsen, og designe en fôringsstrategi som kan redusere innkalvingsalderen uten at det går utover senere egenskaper som melkeku. Artikkel I viste at med en utbredt bruk av kviger som mødre eller at mødrene innen paritet er unge ved kalving vil det gi en systematiske effekt på døtrenes melkeytelse. Døtrenes melkeytelse reduseres i takt med økende paritet på mødrene. Effektene er imidlertid små og vil ikke gi utslag på små datasett som dem i artikkel II og III. Artikkel II fant at gjennomsnittlig tilvekst hos NRF-kviger er moderat i norske besetninger, omtrent 770 g/d. Gjennomsnittlig besetningstilvekst for kviger mellom 5 og 15 måneder varierte fra 615 til 1.053 g/d og må nok tilskrives normal biologisk variasjon. Melkeproduksjonen var høyest for kviger med innkalvingsalder på 26 måneder, og antyder at dagens fôring av norske kviger ikke gir modne dyr, før ved 17 måneders alder. Noe som betyr at det økte vekstpotensialet på grunn av genetisk framgang ikke blir dekket i dagens rekrutteringsoppdrett. Artikkel III ved å fôre kviger fra 3 måneders alder til konstatert drektighet ved bruk av 1 kg kraftfôr til alle og energitilførsel regulert ved hjelp av grovfôrkvaliteten (surfôr og surfôr tilblandet halm), vil kviger kunne vokse opptil 940 g om dagen (og 550 g om dagen etter konstatert drektighet) uten at det har påviselige negative effekter i første laktasjon. Da vil en kunne oppnå kalving så tidlig som ved 22 måneders alder, få en flatere melkekurve, bedre hold, ønskelig tilvekst og økt grovfôropptak. Slike dyr vil respondere bedre på redusert kraftfôrtilførsel seinere i laktasjonen. Dette tyder på at vi har lykkes med å lage ei ku som i større grad er i stand til å utnytte norske grovfôrressurser.