Rearing of Norwegian Red replacement heifers : effect of growth rates on lifetime production and profitability
Abstract
This thesis is part of a larger research project aimed at assessing the impact of calf and youngstock development on dairy cow production and profitability.
The rearing of Norwegian Red replacement heifers is largely based on Danish recommendations from the 1980 and 1990s. These recommendations suggest that growth should be restricted in the pre-pubertal period to avoid detrimental effects on the first lactation milk yield. This has led to an average age at first calving of approximately 26 months, which has been the national average for the last couple of decades. Most studies on the topic of heifer rearing have only investigated the effect on first lactation milk yield and not variables such as lifetime production or profitability. The main goals of this study were, thus, to identify variables that affect lifetime profitability and quantify the financial effects of different growth profiles in replacement heifers. We achieved this by utilizing data from a field study, a controlled experiment, and a data simulation model.
The findings in this thesis are of both practical and theoretical importance and identify management areas for farmers to address in order to improve their profitability. Roughage price is of great importance for profitability and a grassland management plan that secures a large grass yield of a high quality is a strategy recommended for most farmers. Early returns on investments, i.e., rearing heifers more rapidly so that they calve earlier than the present national average of 26 months, is another way to increase profit. This will save in rearing costs, especially those related to housing and labor, in addition to the advantage of receiving revenue earlier. Lowering the age at first calving by 4 months could potentially increase lifetime profitability in the range of 11-36%. Having heifers which are nearly full grown at calving also reduces the need to provide energy growth later, which could result in more energy being allocated towards milk production. Increasing sundry costs, such as bedding materials and post-milking teat dipping, etc. increased profitability, as did increasing the time cows were retained in the herd.
Based on the findings in this thesis, it can be concluded that heifer-rearing management is of great importance for dairy farm economics. There is large potential for dairy farmers to improve their profitability with careful surveillance of their rearing management; for example, by the use of methodical heart girth measures of their heifers. By doing this, the farmer could detect deviation from the pre-planned growth profile at an early point and implement necessary measures needed to regain the correct growth-profile. Denne avhandlingen inngår i et større forskningsprosjekt hvis hovedmål var å undersøke hvordan tilveksten til rekrutteringskviger påvirker senere melkeproduksjon og lønnsomhet.
Oppdrettet av NRF-kviger er i stor grad basert på danske anbefalinger fra 1980 og -90 tallet. Disse anbefalingene sier at tilveksten bør være begrenset i den pre-pubertale perioden for å unngå skadelige effekter på melkeytelse i første laktasjon. Dette har ført til en gjennomsnittlig alder ved første kalving på cirka 26 måneder, som har vært det nasjonale gjennomsnittet gjennom de siste tiårene. De fleste studier på kvigeoppdrett har bare undersøkt effekt på melkeytelse i første laktasjon, og ikke variabler som livstidsproduksjon eller lønnsomhet. Hovedmålene med dette studiet var derfor å identifisere variabler som påvirker lønnsomhet over dyrets levetid, og kvantifisere de økonomiske effektene av ulike tilvekstprofiler på rekrutteringskviger. Dette oppnådde vi ved å utnytte data fra en felt-studie, et kontrollert eksperiment, og en simuleringsmodell.
Resultatene i denne avhandlingen er av både praktisk og teoretisk betydning, og identifiserer områder ved driften bønder kan fokusere på for å bedre lønnsomheten. Grovforpris er meget viktig for lønnsomheten, og en plan for utnyttelse av grasarealet som sikrer en høy avling av god kvalitet er en anbefalt strategi for de fleste bønder. Tidlig avkastning på investeringer, dvs., hurtigere tilvekst på kvigene slik at de kalver tidligere enn det nasjonale gjennomsnittet på 26 måneder, er en annen måte å øke lønnsomheten på. Dette sparer oppdrettskostnader, særlig de som er relatert til fjøsplass og arbeid, og i tillegg kommer fordelen av tidligere inntekter. En senkning av alder ved første kalving med 4 måneder kan potensielt øke lønnsomheten over dyrets levetid i området 11-36%. Dersom kvigene er tilnærmet fullvoksne ved kalving reduseres også behovet for energi til senere vekst, som igjen resulterer i at mer av energien kanaliseres til melkeproduksjon. Økte kostnader til forbruksvarer som flis/strø og spenedypping etter melking etc., øker lønnsomheten, i likhet med å holde kyrne lengre i besetningen.
Basert på resultatene fra denne avahandlingen kan vi konkludere at godt management i kvigeoppdrettet har stor betydning for melkegårdens økonomi. Det er et stort potensiale hos melkebønder for å øke lønnsomheten med nøye overvåking av oppdrettet sitt, for eksempel gjennom metodisk å ta brystmål av kvigene. Ved å gjøre dette vil bonden kunne oppdage avvik fra den planlagte tilvekstprofilen på et tidlig tidspunkt, og iverksette nødvendige tiltak for å komme inn på den riktige tilvekstprofilen.