Viltlevende dyrs bruk av norske veiunderganger : med fokus på småvilt, amfibier og etiske betraktninger

Abstract

The construction of road infrastructure leads to negative effects on animals, such as wildlife-vehicle collisions, fragmentation, degradation of habitats and increased levels of disturbance. Amphibians are of a special concern, as they depend on different habitats (terrestric and aquatic) to complete their life cycle. Crossing structures (such as overpasses and underpasses) are important to mitigate these negative effects on mobile animals. The use of crossing structures is poorly investigated in Norway, especially with respect to impacts on amphibians and small game (such as mice and rats). It is important that above mentioned crossing structures are functional, not only because they are costly, but for ethical reasons as well. This study has two main goals. Firstly, I estimate the functionality of five different underpasses − for amphibians and small game − with wildlife cameras. I also include data from big game, but what makes my study highly innovative, is the quantification of amphibian and small game activity in Norwegian underpasses. These underpasses are located in southeast Norway. In total, I registered 16 different species and 1890 observations of animals, of which 431 of these were mice, 59 rats and 145 amphibians. Differences in activity among localities was significant and four out of five underpasses were frequently used. In contrast, one out of five underpasses were only sporadically used. The other main goal of this study was to discuss animal ethical perspectives in relation to road construction, animal lives and wildlife-vehicle collisions. In this context, I highlight science about animal pain, and also the thoughts of moral philosophers about the intrinsic value of animals. Animal ethics is in many ways part of both applied ecology and conservation biology, and should therefore be a larger part of future decisions.

Bygging av veier medfører negative effekter for dyrelivet i form av viltpåkjørsler, fragmentering, forringelse av leveområder og økte forstyrrelser. Her er amfibier spesielt utsatt ettersom de bruker ulike habitater for å fullføre sin livssyklus. Viltpassasjer – i form av over- og underganger – har blitt konstruert flere steder for å motvirke noen av de negative effektene av veikonstruksjon på dyrelivet, slik som fysiske barrierer og påkjørsler. Bruken av viltpassasjene er lite undersøkt i Norge, spesielt med tanke på småvilt og amfibier. Det er viktig at viltpassasjene er funksjonelle, ikke bare fordi de er kostbare tiltak, men også av dyreetiske grunner. Oppgaven min har to hovedmål. Først og fremst estimerer jeg funksjonaliteten til fem ulike viltunderganger for småvilt og amfibier ved hjelp av viltkameraer. Her inkluderer jeg også data på storvilt, men det som gjør min oppgave nyskapende, er at det er første gangen at det har vært fokus på å kvantifisere aktiviteten til amfibier og mindre småvilt (som mus og rotte) i forskjellige norske viltunderganger. Disse undergangene er lokalisert i Sørøst-Norge. Totalt observerte jeg 16 forskjellige arter og 1890 registreringer, hvorav 431 av disse var mus, 59 rotte og 145 amfibier. Det var signifikant forskjell i aktiviteten mellom undergangene og fire av fem underganger ble flittig brukt, mens én av undergangene ble veldig lite brukt. Det andre formålet med oppgaven er å drøfte dyreetiske betraktninger knyttet til veikonstruksjoner, dyreliv og viltpåkjørsler. Her tar jeg blant annet for meg hva forskning viser om dyrs evne til å føle smerte i tillegg til hva kjente moralfilosofer mener om dyrs egenverdi. Dyreetikk er på mange måter en del av både den anvendte økologien og bevaringsbiologien, og bør derfor bli tatt mer hensyn til i fremtiden.