Naturskogsbegrepet i "Natur i Norge" (NiN) og sammenheng med målt epifyttisk lavbiomasse

Abstract

Mer enn 40 % av Norges landareal er dekket av skog og omtrent 60% av alle landets kjente arter er knyttet til dette biomet. Skogbruk har vært en viktig næring i landet i lengre tid, og skogbruket i Norge og Fennoskandia har i flere tiår vært blant de mest effektiviserte og mekaniserte i verden. Dette har gitt negative konsekvenser for biomangfoldet, og i tråd med nasjonale og internasjonale mål for vern jobbes det fortløpende med utvikling av egnet metodikk for kartlegging og verdisetting av skog og natur for øvrig. Natur i Norge (NiN) er systemet som skal brukes i offentlig kartlegging.

Lav er en viktig funksjonell gruppe i skogøkosystemet og utgjør en god andel av skoglevende arter. Rundt 10 % av alle verdens lavarter finnes i Norge, mange av dem er knyttet til eldre skog og påvirkes negativt av moderne hogstmetoder. I dag finnes det svært lite uberørt skog tilbake og det er vesentlig å ivareta de arealer med høyest mulig verdi som gjenstår. Kartlegging med NiN-metodikk skal legges til grunn for vern av slike viktige skogarealer. Men det foreligger mye kritikk av metodikken, og blant annet av kriteriene for å skille ut naturskog og skog av høy verdi.

Målet med denne undersøkelsen var å undersøke hvorvidt det lar seg gjøre å skille mellom normalskogens ulike kvaliteter som følge av hogsthistorikk, ved hjelp av NiN og tilstandsvariabelen skogsbestandsdynamikk, som blant annet har til hensikt å skille naturskog fra normalskog (kulturskog). Videre ble det undersøkt om det var forskjeller i epifyttisk lavbiomasse mellom to undersøkte skogtyper som begge i dag omfattes av normalskogsbegrepet. Analysen baserer seg på data samlet inn i løpet av sommeren 2017, fra skogarealer med etablerte prøveflater beliggende i Hurdalsområdet Nord for Oslo, samt fra tidligere undersøkelser av lokalitetene. Det ble vist at det forekommer større mengde lavbiomasse i skog som kun har vert plukkhogget (naturskogsnær skog) enn i skog som har vert gjennom åpen hogst (kulturskog). Forskjellen skylles ulik skogstruktur hvor den naturskogsnære skogen var mer åpen enn den gamle kulturskogen. Dette viser at denne skogen skiller seg fra kulturskog og er verdifull selv om den ikke tilfredsstiller naturskogskriteriet i NiN. NiN-kartlegging resulterte i at bare tre av de 55 kartlagte prøveflatene ble skilt ut som naturskog etter naturskogskriteriet, til tross for at noen flere prøveflater oppfylte flere av minsteverdiene for naturskogselementer, og således hadde kvaliteter som er av betydning for biomangfoldet. Dette er en indikasjon på at kriteriet er for strengt i forhold til målsettingen om å skille ut skog med høy verdi.

More than 40 % of the Norwegian land mass is covered by forest and approximately 60 % of all known species in the country are affiliated with this biome. Forestry have been an important industry for Norway since the1500s and the forestry in both Norway and the other countries of Fennoscandia have been amongst the most efficient and mechanized in the world for several decades. This have caused negative consequences for biodiversity. To secure preservation of nature and forest areas development of suitable methods for forest assessment in line with national and international conservation objectives are ongoing. “Natur i Norge” (NiN) in now the official assessment system in Norway. Lichens, which are an important functional group to the forest ecosystems, make up a large amount of the forest dwelling species. Approximately 10 % of all known lichen species can be found in Norway and many are affiliated with older forest and negatively affected by modern forestry methods. There is very little pristine forest left and the need to preserve areas of high biological value is essential for survival of species. Assessment of areas by use of methods in NiN shall provide a foundation for conservation of valuable forest areas. But the method has received much critique, amongst others the criteria for identifying natural forest and forest of high value. The aim of this analysis was to investigate whether it is possible to separate different qualities of older managed forest with differences in historic logging with the use of NiN and the variable of condition of stand dynamics which is intended to separate natural forests from managed forests. Furthermore, an investigation of differences in epiphytic lichen biomass in two forest types both categorized as older managed forest was conducted. The analysis was based on data collected from established research stands in the Hurdal area north of Oslo in the summer of 2017, as well as data from earlier external studies. The results show more lichen biomass in forest that had only been subject to selective dimension logging (near natural forest) than in forest that had been clear cut (old managed forest). This was due to structural differences where the near natural forest was more open than the managed forest. This shows that the near natural forest differs from managed forest and is valuable even though it did not qualify as natural forest as defined in NiN. The NiN-assessment resulted in only three of 55 assessed stands being identified as natural forest according to the natural forest criterium, even though several stands did fulfil more than one of the minimum values of natural forest elements required and therefore showed valuable qualities for biodiversity. This indicates that the criterium for natural forest is too strict in relation to the objective of identifying high value forest for conservation.