Viltturisme i Lofoten og Vesterålen : et studie av tilbydere og kundenes holdninger til egen påvirkning på viltet

Abstract

Viltturisme er en sterkt voksende gren innen naturbasert reiseliv på verdensbasis og ikoniske dyr- og fuglearter er særlig ettertraktet. Reiselivet i Lofoten og Vesterålen har hatt en veldig sterk vekst de siste årene og opplever en økning i antall besøkende for hvert år. Med stadig flere tilreisende til regionene har det også kommet flere tilbydere av viltturisme, spesielt tilbydere av hval- og havørnsafarier. Både tilbydere og kunder kan være med på å forstyrre viltet direkte, og da reiser det seg spørsmål om næringen behøver å reguleres mer. Med bakgrunn i utfordringene som eksisterer rundt forstyrrelser, den sterke veksten i reiselivet i regionen og veksten i antall tilbydere som driver med viltsafari ble følgende problemstilling utarbeidet:

På hvilken måte og i hvilken grad vurderer tilbydere og kunder på viltturismeopplevelser i Lofoten og Vesterålen sin egen påvirkning på viltet?

Det teoretiske grunnlaget for denne undersøkelsen består av teori om viltturisme, herunder samfunnsfaglige og naturfaglige perspektiver på viltopplevelsen og teori og tidligere forskning på retningslinjer knyttet til viltturisme.

Kvalitativ metode er anvendt for å undersøke holdninger til forstyrrelser på viltet blant tilbydere og kunder. Semi-strukturerte dybdeintervju er benyttet for å besvare forskningsspørsmålene i tilegg til deltakende observasjon.

Resultatene viser at tilbyderen på hvalsafari selv mener de følger retningslinjene og at de hensyntar viltet, spesielt i forhold til avstanden de holder til viltet. Tilbyderne på havørnsafari har ingen retningslinjer å forholde seg til men har etablert en form for bransjenorm på hvordan de skal gjennomføre safariet. Også disse tilbyderne mener selv de ikke påvirker viltet. Kundene har en mindre reflektert holdning til forstyrrelser til viltet. De har en antroposentrisk tilnærming til egen påvirkning og forstyrrelser på viltet og mener viltet kan trekke seg unna dersom det føler seg forstyrret. Funnene fra undersøkelsen diskuteres så i forhold til teori og tidligere forskning.

Worldwide, Wildlife Watching Tourism is a strongly growing branch of Nature Based Tourism. Iconic animal and bird species are particularly sought after. The tourism industry in Lofoten and Vesterålen has had a very strong growth in recent years and is experiencing an increase in the number of visitors each year. With more and more visitors to the regions, there have also been a growth in the number of Wildlife Watching Tourism providers, especially those that offers whale and sea eagle safaris. Both providers and customers disturb the the wildlife, and then it raises questions about whether the industry needs to be regulated more. In view of the challenges surrounding disturbances, the strong growth in tourism in the region and the growth in the number of providers involved in Wildlife Watching Tourism, the following research question was made:

In what way, and to what extent, do providers and customers of wildlife experiences in Lofoten and Vesterålen evaluate their own influence on the wildlife?

The theoretical basis for this study consists of theory of wildlife tourism, including social and natural science perspectives on wildlife experience and theory and previous research on wildlife tourism guidelines.

Qualitative method has been used to investigate attitudes to disturbances on wildlife from providers and customers on wildlife watching tours. Semi-structured depth interviews have been used to answer research questions in addition to participatory observation.

The results show that the whale safari provider argue they follow the guidelines and keep recommended distance to the whales. The providers of sea-eagle safaris have no guidelines to deal with but have established an industry standard for how to implement the safari. These providers also believe they do not affect the wildlife. Customers have a less reflected attitude towards disturbances to the wildlife. The customers have an anthropocentric approach to their own influence and disturbances on the wildlife and believe that the animal can retreat if it feels disturbed. The findings from the study are then discussed in relation to theory and previous research.