Hygienisering av utløpsvann fra minirenseanlegg i Drammensregionen.

Abstract

Flere norske kommuner krever installasjon av hygieniseringstrinn i minirenseanlegg som har direkte utslipp av utløpsvann til overflateresipienter. Hensikten med denne studien har vært å forsøke å evaluere om denne praksisen faktisk fører til en reduksjon av risikoen for potensielt utslipp av patogene mikroorganismer til omgivelsene. Arbeidet har bestått av statistiske analyser av et historisk datasett og av en feltstudie hvor 16 små avløpsrenseanlegg ble prøvetatt jevnlig over en periode på 12 uker. Det historiske datasettet besto av prøveresultater og data fra små avløpsanlegg samlet inn av Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen (Tilsynet) i perioden 2013-2017. Prøveresultatene inkluderte målte verdier av E. coli, intestinale enterokokker, total fosfor, biokjemisk oksygenforbruk (BOF5), turbiditet og pH i utløpsvannet, samt temperaturen i anlegget. Datasettet inkluderte også informasjon om blant annet anleggtype/modell, dimensjonert pe, antall personer tilknyttet adressen, tømmedato og eventuelt type hygieniseringstrinn – som enten besto av UV-bestråling, tilsetning av peroksider eller filtrering. Anleggene i feltstudien inkluderte 12 minirenseanlegg, hvor alle de tre ulike hygieniseringsmetodene var representert, og fire filteranlegg som mottok ubehandlet totalavløp. Utløpsprøvene i feltstudien ble i tillegg til parameterne nevt ovenfor analysert for C. perfringens, nitrat og nitritt. Datamaterialet ble analysert ved kjikvadrattesting, variansanalyse (ANOVA), t-tester, Levene’s test for homogen varians, Kendall’s rang korrelasjonskoeffesient , regresjonsmodellering og prinsipalkomponentanalyse (PCA). Motivet var å undersøke om det fantes signifikante forskjeller på anlegg med og uten hygieniseringstrinn og på de ulike typene hygieniseringsmetodene når det gjaldt utløpsverdier av indikatororganismer, og å undersøke hvilke faktorer som kan bidra til eliminering og/eller fjerning av indikatororganismer i et minirenseanlegg. Analyse av prøveresultatene som forelå i Tilsynets datasett gir ikke grunn til å tro at installasjon av hygieniseringstrinn fører til en vesentlig reduksjon av risikoen for utslipp av eventuelle patogene mikroorganismer til omgivelsene. Prøveresultatene fra feltstudien viste også at utløpskonsentrasjonene av indikatorbakterier fra minirenseanlegg kan variere betydelig fra uke til uke, noe som betyr at en stikkprøve ikke nødvendigvis vil være representativ for anleggenes generelle utløpskonsentrasjoner. Lav pH, lavt innhold av BOF5 og høyt innhold av nitritt/nitrat i utløpsvannet viste samsvar med lave utløpskonsentrasjonen av indikatororganismer.

Several Norwegian municipalities require disinfection of outgoing water from package treatment plants if the effluent is released to surface recipients. The incentive for this study was to investigate if the installation of disinfection treatment steps in package treatment plants results in an actual reduction regarding the risk of releasing pathogen microorganisms to the environment. The study included statistical analyses of a historical data set and a field study where 16 small wastewater treatment units was frequently sampled over a period of 12 weeks. The historical data set consisted of measured effluent values and additional data from package treatment plants collected by Tilsynskontoret for små avløpsanlegg i Drammensregionen, an intermunicipal regulatory agency for small wastewater treatment plants in the eastern part of Norway, from 2013 to 2017.