Sammenhengen mellom skolestress og depressive plager blant ungdom : en tverrsnittstudie, Ungdata Asker og Bærum 2017

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom skolerelatert stress og depressive plager blant ungdom. Videre var det et mål å utforske på hvilke måter personlige og sosiale resiliensfaktorer påvirket denne sammenhengen, samt på hvilke måter individuelle kjennetegn og karakternivå gjorde det. Til slutt var det et mål å undersøke om skolestress var en viktigere forklaring for depressive plager blant jenter enn gutter. Metode: Utvalget besto av ungdom fra ungdomsskoler og videregående skoler i to norske kommuner. Undersøkelsen var en tverrsnittstudie med utgangspunkt i Ungdata fra Asker og Bærum, 2017. Deskriptiv statistikk med kjikvadrattest og variansanalyse, samt logistisk regresjon ble benyttet for å besvare forskningsspørsmålene. Resultater: Det var en sammenheng mellom opplevd skolerelatert stress og depressive plager blant ungdom. Forekomsten av depressive plager økte med høyere grad av skolestress, noe som gjaldt begge kjønn. Analysen tilsa ikke at svakt karakternivå forklarte sammenhengen mellom skolestress og depressive plager. Ungdom med lav sosioøkonomisk bakgrunn rapporterte mer depressive plager enn ungdom fra høyere sosiale lag, og forekomst av skolestress og depressive plager økte med alder og rundt skoleoverganger. Gode sosiale relasjoner til foreldre, venner og skole, samt positive mestringsforventninger, kompenserte for noe av den negative effekten av skolestress på depressive plager. Det var høyere forekomst av skolestress og depressive plager blant jenter enn gutter, og skolestress forklarte noe mer av plagene blant jenter. Konklusjon: Ungdom, og spesielt jenter opplever krav og forventinger i skolen på en måte som skaper stress, noe som kan gi utslag i psykiske helseplager. Helsefremmende tiltak i skolen som styrker selvbilde og opplevelse av mestring, kan fremme den psykiske helsen blant unge. Forebyggende tiltak bør tilpasses ulike ungdomsgrupper, slik at forskjeller i kjønn, alder og sosioøkonomisk status, tas med i betraktning. Dersom slike tiltaks skal lykkes, er det nødvendig med kunnskap om hvilke grupper som er særlig utsatt for stress. Positive mestringsopplevelser i skolen er viktig for å kunne håndtere skolestress, men vel så viktig er det å legge til rette for gode sosiale relasjoner.

Aim: The purpose of this study was to investigate the association between school-related stress and depressive symptoms among adolescents. Furthermore, it was a goal to explore the ways in which personal and social resilience factors affect this association, as well as the ways in which individual characteristics and school grade levels could affect it. Finally, it was a goal to investigate whether school-related stress is a more important explanation for depressive symptoms among girls than boys. Method: The participants consisted of adolescents from secondary schools and high schools in two Norwegian municipalities. The survey is a cross-sectional study based on the Ungdata study from Asker and Bærum, 2017. Descriptive statistics with chi-square test and variance analysis, as well as logistic regression, were used to answer the research questions. Results: There was an association between experienced school-related stress and depressive symptoms among adolescents. The prevalence of depressive symptoms increased with a higher degree of school stress, which applied to both sexes. The analysis did not indicate that low school grade levels explained the association between school stress and depressive symptoms. Youth with low socioeconomic background reported more depressive symptoms than adolescents from higher socioeconomic groups. The prevalence of school stress and depressive symptoms increased with age and around school transitions. Supportive social relationships with parents, friends and school, as well as positive self-efficacy, compensated for some of the negative effects of school stress on depressive symptoms. There was a higher prevalence of school stress and depressive symptoms among girls than boys, and school stress explained more of the symptoms among girls. Conclusion: Young people, and especially girls, experience demands and expectations in school in a way that creates stress, which can lead to mental health problems. Health promotion measures in schools that enhance self-esteem and experience of coping, can promote mental health among adolescents. Preventative measures should be adapted to different youth groups so that gender, age and socioeconomic background differences are taken into account. If such actions is to be successful, it is necessary to know which groups are particularly vulnerable to stress. Positive coping experiences in schools are important for managing school stress, but equally important is to facilitate good social relationships.