Retten til bruk av bylandskapet : universell utforming i Sørengas offentlige byrom

Abstract

Denne oppgaven ser på hvordan tilgjengeligheten til nye ferdigstilte byrom, med Sørenga som case, er med på å legge til rette og inkludere for universell utforming, og hvordan utformingen av rommet er med på å vise hvem som har rett til bruk av bylandskapet. Sørenga, som en del av Bjørvika-utbyggingen og Fjordbyen, har hatt universell utforming som gjennomgående prinsipp og mål for områdets offentlige rom, hvor tilgjengelighet for alle er høyt prioritert.

Nasjonal politikk for norsk byutvikling de siste årene har vært kjennetegnet ved så kalt kompakt byutvikling, et prinsipp som kom ut fra behovet for om en mer bærekraftig arealplanlegging hvor blant annet gode rekreasjonstilbud står i fokus. En konsekvens av kompakt byutvikling er at byene blir større, tettere og innbyggertallet øker, og det er derfor enda viktigere med gode byrom hvor byens innbyggere kan være, slappe av og trives. Byens rom får stor betydning for byens borgere, og hvor attraktivt det er å bo og bruke byen er med på å fremme sosial bærekraft og vitalitet. Undersøkelser viser at unge personer med nedsatt funksjonsevne har lavere livskvalitet enn andre jevnaldrende i befolkningen. For å fremme sosial bærekraft og vitalitet blant alle mennesker, og spesielt personer med nedsatt funksjonsevne, er det derfor viktig å planlegge byer som inkluderer, er tilgjengelig og gir allmenheten rett til å bruke bylandskapet.

Gjennom ulike metode som dokumentstudier, intervju, observasjon og gåturer er det undersøkt hvilke intensjoner ulike aktører for områdets utvikling har hatt for universell utforming. Det er også undersøkt hvordan brukeropplevelsen av rommene faktisk er for en person med nedsatt funksjonsevne.

Analysen og funnene har avdekket at retten til å bruke Sørengas offentlige rom og landskap tilhører funksjonsfriske personer. Det kommer likevel frem at intensjonene for universell utforming gjennom planprosessen har vært gode, men at forståelsen for hva universell utforming faktisk innebærer og går ut på er mangelfull når det kommer til planlegging og utførelsen.

This thesis looks at how the accessibility to new completed urban spaces, with Sørenga as a case study, facilitate and include universal design and show who has the right to use the urban landscape. Sørenga, as part of the Bjørvika development and Fjordbyen, with universal design as a principle and goal for the area’s public spaces, have prioritized accessibility for all citizens.

In recent years, Norwegian urban development has been characterized by so-called compact urban development, a principle that emerged from the need for a more sustainable planning and land use, were good recreational facilities is a focus area. A consequence of compact urban development is that cities are getting bigger, denser and population increases. Therefore, it is important to have good urban spaces where the citizens of the city can relax and thrive. The city’s urban space is of great importance to the city’s citizens, and city’s attractiveness helps to promote social sustainability and vitality. Studies show that young people with disabilities have a lower quality of life than other peers in the population. In order to promote social sustainability and vitality among all citizens, and especially people with disabilities, it is therefore important to plan cities that include, are available and give the public the right to use the urban landscape.

Through different methods such as document studies, interviews, observations and walk-along, it has been investigated what intentions different actors for the area’s development have for universal design. It has also been investigated how disabled persons experience the different spaces at Sørenga.

The analysis and findings have revealed that the right to use Sørenga’s public space and landscape don’t belong to people with disabilities. Nevertheless, it is clear that the intentions of universal design throughout the plans and planning process have been good. But the understanding and meaning of what universal design actually is about is not a part of the planning process and design.