Oljefondet uten oljeaksjer? : vil eksponeringen mot en sterkere norsk krone endre seg hvis Statens Pensjonsfond Utland velger å trekke seg ut av olje- og gasssektoren?

Abstract

Bakgrunnen for vår oppgave er anbefalingen NBIM sendte til Finansdepartementet den 16. november 2017. Anbefalingen handlet om å redusere oljeprisrisikoen tilknyttet Norge ved å trekke ut olje- og gassaksjer fra Statens Pensjonsfond Utland. I vår masteroppgave har vi valgt å se på denne anbefalingen fra et valutaperspektiv. Vi har konstruert to replikerte porteføljer av Statens Pensjonsfond Utland. Den ene porteføljen er konstruert uten olje- og gassaksjer den andre med. Hensikten med porteføljene er å anvende disse i forskjellige analyser for å svare på vår problemstilling: Vil eksponeringen mot en sterkere norsk krone endre seg hvis Statens Pensjonsfond Utland velger å trekke seg ut av olje- og gassektoren? Aksjeutvalget i porteføljene har bakgrunn i aktivaallokeringen fra 2016. Begge porteføljene er konstruert ved å minimere den forventede relative volatiliteten (TE) mot referanseindeksen FTSE Global All Cap i henhold til mandatet satt av Finansdepartementet. Dette målet skal ikke overskrive 1,25 prosentpoeng. I perioden 2007 til 2017 hadde Statens Pensjonsfond Utland en forventet relativ volatilitet på 46 basispunkter. Våre replikerte porteføljer hadde i perioden 2005 til 2016 en forventet relativ volatilitet på 51 basispunkter med olje- og gassaksjer og 54 basispunkter uten. Vi mener med dette at våre porteføljer er satt sammen på en slik måte at de er representative for videre analyse. I vår analyse av porteføljene har vi anvendt OLS regresjon og en rekke prestasjonsmål for forskjellige perioder. I regresjonsanalysen er de replikerte porteføljene anvendt som den avhengige variabelen og endringer i valuta og oljepris som uavhengige variabler. Valuta representerer den norske kronen mot henholdsvis den amerikanske dollaren, euro, japanske yen og engelske pund. Disse representerer de fire største valutaene Statens Pensjonsfond Utland hadde av aksjeplasseringer i utgangen av 2016. Oljeprisen er representert ved WTI spot prisen. I regresjonsanalysen kommer det frem at begge porteføljene vil bli påvirket negativt av en sterkere norsk krone, men porteføljen med olje- og gassaksjer vil kunne dempe noe av tapet ved en økt oljepris. Den samme antydningen finner vi i analysen av prestasjonsmålene. Ifølge resultatene i vår analyse mener vi det er klare antydninger til at Statens Pensjonsfond Utlands eksponering mot en sterkere norsk krone, vil endres til å være mer sensitiv hvis Oljefondet går ut av olje- og gassektoren. Når det er sagt kan dette komme an på hvor Statens Pensjonsfond Utland velger å plassere midlene fra olje- og gassektoren. Olje- og gassektoren er en liten del av den totale porteføljen. Det er derfor mulig for Oljefondet å oppnå en lik eksponering mot endringer i den norske kronen, selv om olje- og gassaksjer ikke lenger er involvert. Vi mener at dette er noe NBIM og Finansdepartementet burde se nærmere på og ta med i sine vurderinger

The motivation behind our thesis comes from the recommendation NBIM gave to the Ministry of Finance in November 2017. The recommendation focuses on the exposure to oil price risk associated with The Norwegian government petroleum wealth. The Fund recommends the Ministry of Finance to remove the Oil & Gas sector from its benchmark to reduce this risk. In our thesis we address this recommendation from an exchange rate perspective. We have constructed two different portfolios of the Government Pension Fund Global; one where we include all the ten sectors the Fund is currently represented in to this date, and another where we exclude the Oil & Gas sector. Our intention is to apply the portfolios into different analyses to answer our research question: Will the Government Pension Fund Global's exposure to a stronger Norwegian krone change by withdrawing from oil- and gas shares? The selection of stocks is based on the asset allocation from the end of 2016. Both portfolios were constructed by minimizing the tracking error from the benchmark FTSE Global All Cap, in accordance with the mandate provided by the Ministry of Finance. The tracking error (TE) is not to exceed 1.25 percent. In the period from 2007 to 2017 the Fund had a tracking error of 46bp, while our portfolios with and without the Oil & Gas sector, had a respectively 51bp and 54bp in the period 2005 to 2016. From this we can conclude that our portfolios are representative for further analysis.