Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStensland, Stian
dc.contributor.advisorHaugen, Thrond
dc.contributor.advisorColman, Jonathan
dc.contributor.advisorBergan, Morten
dc.contributor.authorHol, Eir
dc.coverage.spatialNorway, Verdalnb_NO
dc.date.accessioned2018-10-02T11:06:34Z
dc.date.available2018-10-02T11:06:34Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2565784
dc.description.abstractSjøørretpopulasjonen i Norge er flere steder blitt svært redusert. Denne studien fokuserer på forholdene i ferskvann og ser på sjøørretbekkene i Verdalsvassdraget ved å kartlegge fremkommelighet, tilgjengelig habitat, økologisk tilstand og dagens fisketetthet. Hensikten med studien var å beregne hvor mye habitat som har gått tapt og hvor mye produksjonspotensialet av sjøørret har gått ned i Verdalsvassdraget. Flere metoder ble benyttet for å vurdere forskjellen mellom dagens og historisk bekkestrekning og tilgjengelige areal. Feltbefaringer, kart, flyfoto og lokalkunnskap ble innhentet og undersøkt. Tapt areal ble beregnet utfra reduksjonen i bekkeløpets utstrekking i dag sett opp mot en referanseperiode i mellomkrigstiden. Studien viser at flere av sjøørretsbekkenes anadrome strekning var redusert på grunn av kulverter som ikke er laget med hensyn til fisk. Dette begrenser fiskens tilgang til habitater høyere opp i bekken, enten delvis (hindring) eller fullstendig (barriere). Bekkearealet er også redusert på grunn av tiltak som grøfting, utretting av bekkeløp og bekkelukkinger, der hele bekken er lagt i rør under bakken. Dette er tiltak som reduserer tilgjengelighet samt kvaliteten på gytehabitat, og de best egnede gytehabitatene, lengst oppstrøms, befinner seg ofte ovenfor en barriere eller hindring. Totalt ble det beregnet en reduksjon i tilgjengelig habitat på 72 146 m2, som utgjør 35% av tidligere areal. Prøvefiske ble utført med elektrisk fiskeapparat, ungfisktetthet ble målt med utfangstmetoden og beregnet til antall individ per 100 m2. Bunndyr ble samlet på samme sted med sparkeprøver, artsbestemt og brukt for å få en ASPT-verdi som scorer i forhold til organisk belastning på stedet. Disse to tilstandsvariablene ble brukt for å bestemme økologisk tilstand i hver bekk. Kun Skjørdalsbekken og Leirsundsbekken, av 25 undersøkte bekker ble regnet til å ha god økologisk tilstand, klassifisert etter Vanndirektivets metoder beskrevet i Klassifiseringsveilder fra 2015. Basert på ASPT-verdi og fisketettheten ble økologisk tilstand klassifisert til svært dårlig eller dårlig i de fleste av sjøørretbekkene. Dette viser at kvaliteten i bekkene er redusert i forhold til en upåvirket bekk. Fisketetthet ble også brukt for å regne ut dagens og historisk produksjon i Verdalsvassdraget for å beregne tapt produksjon av sjøørret. Denne ble beregnet til å ha blitt redusert med hele 80%. Vannhastighet ble funnet til å være en viktig faktor for god økologisk tilstand i bekkene. Ved høyere vannhastighet var organisk belastning gjerne mindre og fisketettheten høyere. Dette er trolig på grunn av utvasking av organisk materialer og finpartikler i områder med høy vannhastighet. De fleste bekker i studieområdet manglet kulper og godt gytesubstrat. Kulper holder tilbake vann, lar finpartikler sedimentere til bunnen og er et egnet sted å stå for sjøørret selv i tørre perioder og om vinteren. I jordbruksområder var det i tillegg ofte mangel på kantvegetasjon, det var erosjon langs kantene og substratet var ofte fint som sand, silt eller leire. Ulike tiltak kan gjennomføres for å øke sjøørretproduksjonen i Verdalselvas sidebekker. Det kan anlegges bredere vegetasjonsbelter mellom jordbruksområder og bekkene, og det kan plantes trær som gir skygge, skjul og som holder på jordsmonnet. Et vegetasjonsbelte med gress og trær tar også opp næringsstoffer og jordpartikler som ellers skylles ut fra jordbruksarealer. Terskler eller innsnevringer i bekken, kan brukes til å lage store kulper hvor fisk kan stå og overvintre. Disse tersklene eller innsnevringene produserer også sterkere strøm og bør etterfølges av strømmende stryk med godt gytesubstrat, hvor finpartikler ikke legger seg innimellom grusen og oksygen blir mikset inn i vannet. Studien viser sannsynlighet for at ikke alle sjøørretbekkene i Verdalsvassdraget når Vanndirektivets mål for 2021, om god økologisk tilstand i alle vannforekomster. For å finne en løsning for forbedring kan det være en fordel å forske mer på sjøørretens overlevelse og vandring i Verdalsvassdraget samt registrere fisketettheten jevnlig for å observere utviklingen. Dette er viktig for en opplyst og helhetlig forvaltning av vassdraget. Lokale krefter kan også tas i bruk for å bidra til å spre engasjement om sjøørreten og bekkene i Verdalsvassdraget.nb_NO
dc.description.abstractAlong the Norwegian coast the sea run brown trout population has been reduced over the years. They are affected by many factors in both sea and freshwater. This study looks at how brown trout are affected in the fresh water stage in the tributaries in the Verdalselva watershed. This is done by registering accessibility for brown trout, available habitat, ecological state and the juvenile density of today. The goal of this study is to estimate how much areal has been lost and how much brown trout production has been reduced in the Verdalselva watershed. In addition, restoration measures to better the production and habitat were suggested. The length and areal of each tributary available for anadromous fish today and historically were evaluated by observations in the field, maps, aerial photos and local knowledge from, often elderly, inhabitants with a connection to the stream and who knew how the stream used to be. Lost areal was estimated based on the reduction of anadromous stream length since a reference period until today. Much of what was lost of brown trout habitat was because of culverts that were not constructed with fish migration in mind, and so today hindered fish migration either partly (a hindrance) or completely (a barrier). The habitat is also reduced because of draining of fields, straightening and closing of streams in underground pipes. In addition to reduce the overall available habitat for brown trout, barriers will also stop fish migrating to often the best spawning habitats in the stream, as the further upstream, the more natural and less polluted the streams are. The total loss of available habitat for brown trout was estimatet to 72 146 m2, a loss of 35% from the natural available habitat. Juvenile fish density (number of individuals per 100 m2) was measured using the Zippin method, where fish were sampled by electric fishing. Benthic invertebrates were collected at the same sites by kick-sampling and classified to family of ASPT-values. These were used to assess site-specific organic load. These two variables were used to score the ecological status of each tributary. Only two tributaries, Skjørdalsbekken and Leirsundsbekken, out of 25 were considered to have good ecological status, as classified according to the Norwegian Water Directive's methods described in the classification sources from 2015. Total loss of the Verdalselva watershed brown trout production was estimated from the registered juvenile fish densities, with the result being a 80% loss of production from a natural reference state. Water velocity was found to be an important environmental factor determining the ecological status in the tributaries. At high water velocity, enrichment from organic material was usually low and the fish density usually high. This is likely due to organic materials and fine particles being washed out from areas with high water velocity. Most streams in the study area lacked ponds and gravel sizes relevant for brown trout spawning and provisioning of juvenile habitats. Ponds retain water, allowing fine particles to settle on the bottom and provide habitat for sea trout even during dry periods and winter. In agricultural areas, there was often a lack of riparian vegetation, erosion along the edges and the substrate was often fine like sand, silt or clay. Measures to restore the brown trout population in Verdal should be to plant a wider vegetation belt between agricultural areas and the tributaries, with trees that provides shade and cover for fish, and reduce erosion. A wider vegetation belt with grass and trees absorb nutrients and retain soil particles that wash out from agricultural areas. Weirs or current concentrators in the stream can be used to make ponds where fish can hide and overwinter. These weirs should be followed by riffles with a substrate suitable for spawning- and nursery habitats, where fine particles like clay is washed out from between the gravel and air is mixed into the water, enhancing the oxygen content in the water. Today, the Verdalselva watershed is at risk of not reaching the Water Framework Directive's target for all its tributaries, to reach a minimum good ecological status in by 2021. To find a solution for improvement, it may be beneficial to research more on survival and migration of the sea trout in the Verdalselva watershed and, moreover, monitor record fish density regularly to observe the development and responses to eventual measures. This is important for an enlightened and comprehensive management. Local stakeholders and users should be used to secure local engagement and ownership of the brown trout and tributaries of Verdalselva.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectSjøørretnb_NO
dc.subjectVerdalsvassdragetnb_NO
dc.subjectProduksjonsevnenb_NO
dc.subjectHabitattapnb_NO
dc.subjectTilstandsvurderingnb_NO
dc.titleTapt areal og redusert produksjonsevne i Verdalsvassdragets sjøørretbekkernb_NO
dc.title.alternativeLost habitat and reduced production of the sea run Brown Trout in Verdalselva watershednb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.versionsubmittedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400nb_NO
dc.source.pagenumber93nb_NO
dc.relation.projectFylkesmannen i Nord-Trøndelag: Klassifisering av økologisk tilstand i sjøørretbekker i Verdalsvassdragetnb_NO
dc.description.localcodeM-MINAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal