Post-fledging parental care in the female great grey owl (Strix nebulosa) : a trade-off between provisioning and guarding

Abstract

Post-fledging parental care is generally little studied in birds. By use of radio telemetry, I studied the post-fledging parental behaviour of female great grey owls (Strix nebulosa), measured as number of prey deliveries from males and females and female aggressiveness and brood defence. I also observed the behaviour and movement patterns of the dependent fledged juveniles. The females provided care by staying near the young to guard them and assisting the males with food provisioning. No female deserted the male and offspring before the study was terminated. The males provided more than twice as many prey items for the offspring than the females did in the post-fledging dependence period, and the probability of a female delivering a prey tended to increase with brood size. Females also delivered more prey items when the ambient temperature was low. When a male had captured a prey, he delivered it directly to the fledglings in 83% of the cases, and if he delivered it to the female instead, it was usually under stressful situations. The female spent much time near the fledglings, but the probability of her being absent increased with increased fledgling age and brood size. When intruders were approaching the fledglings, the female could show an extremely aggressive behaviour, and female aggressiveness depended on observer behaviour and decreased with increasing fledgling age. An alternative defence strategy of the female was to perform distraction displays, and the probability of her doing so decreased with brood size. The fledglings moved away from the nest as they aged, and the distance from the nest significantly increased with increasing fledgling age. However, the siblings stayed close to each other during the entire post-fledging dependence period. The juvenile mortality rate from fledging until the fledglings could fly and escape predators was 38%, and the highest mortality rate occurred the first time after fledging. Increasing perching height, staying near siblings and moving towards the parent’s hunting area might be strategies the juveniles used to increase their survival chances. I suggest that the female great grey owl faces a trade-off between guarding offspring and provisioning prey for them. Brood size, and the vulnerability of the fledglings, the latter determined by perching height and flying skills, decide how she should balance her effort.

Ungeomsorg hos fugl etter at ungene har forlatt reiret er generelt lite studert. Ved hjelp av radiotelemetri har jeg studert hunnens bidrag til ungeomsorgen hos lappugle (Strix nebulosa) etter at ungene har hoppet ut av reiret, målt i antall byttedyr levert til ungene fra hannen og hunnen og hunnens aggressivitet og ungeforsvar. Jeg har også studert ungenes bevegelsesmønster og atferd i den samme perioden. Hunnen bidro til ungeomsorgen ved å hjelpe hannen med å jakte og med å forsvare ungene. Ingen av hunnene forlot hannen og ungene før studiet ble avsluttet. Hannen leverte mer enn dobbelt så mange byttedyr til ungene som hunnen gjorde i perioden etter utflygning, og sannsynligheten for at et byttedyr var levert av en hunn hadde en tendens til å øke med antall unger i kullet. Hunnene leverte også flere byttedyr ved lave temperaturer. Når en hann hadde fanget et byttedyr, leverte han det direkte til ungene i 83% av tilfellene, og hvis han leverte det til hunnen i stedet var han vanligvis utsatt for stressende omgivelser. Hunnen tilbragte mye tid i nærheten av ungene, men sannsynligheten for at hun ikke var tilstede økte med ungenes alder og med antall unger i kullet. Hunnen kunne vise svært aggressiv atferd når noen nærmet seg ungene, og aggressivitetsnivået var avhengig av observatørens atferd og minket med økende ungealder. Ungene flyttet seg rundt i terrenget etter at de hadde forlatt reiret, og avstanden fra reiret hadde en signifikant økning med økende ungealder. Søsken i samme kull holdt sammen hele perioden. Ungedødeligheten var på 38% i perioden fra utflygning til ungene kunne fly og unnslippe predatorer på egenhånd, og den høyeste dødeligheten fant sted de første dagene etter utflygning. Å velge høytliggende greiner å sitte på og å flytte seg mot jaktområdene til foreldrene kan være strategier ungene brukte for å øke overlevelsessjansene sine. Jeg argumenterer for at lappuglehunnen balanserer ungeomsorgen sin mellom å forsyne ungene med mat og å forsvare dem mot predatorer. Hvordan hun balanserer innsatsen avhenger av kullstørrelse og sårbarheten mot predatorer. Sistnevnte avhenger av hvor høyt de sitter over bakken og hvor godt de kan fly.