Konsesjonsprosessen for vindkraft : en kvalitativ analyse med forslag til effektiviserende og konfliktreduserende tiltak

Abstract

I energimeldingen er det satt som politisk mål om å bygge ut mer lønnsom vindkraft, samt å dempe konflikter (Meld. St. 25, 2016). Forskere hevder at dersom konflikter og sosiale aspekter tilknyttet vindkraft ikke implementeres i konsesjonsprosessen som en kritisk faktor for prosjektsuksess, kan dette bli en sterk hindring i å utvikle mer landbasert vindkraft (Wüstenhagen et al., 2007). NVE har ønsket å gjennomføre en studie med mål om å analysere konsesjonsprosessen. Siktemålet er å få frem forslag til tiltak som kan dempe konflikter. Av denne grunn er det prinsipielle målet med denne studien å søke etter forslag til hvordan NVE på en effektiv måte kan utvikle bedre metoder for inkludering og medvirkning, slik at de ikke-konstruktive konfliktene kan håndteres bedre. Vesentlig fokus har blitt tillagt de prosessuelle rammene for konsesjonsprosessen, de sosiale aspektene ved vindkraft, og hvordan man som myndighet bør håndtere dette. Studiens metodikk er basert på grounded theory. Datainnsamlingen er gjort gjennom kvalitative dybdeintervjuer og litteraturanalyse.

Resultatene fra intervjuene oppsummeres i fire hypoteser om effektive tiltak NVE kan gjennomføre for å imøtekomme målet om å dempe konflikter. Disse er: - Veiledere og offentlig informasjon om konsesjonsprosessen på NVE sine hjemmesider bør oppdateres og revideres. - Etablere en veileder for utarbeidelse av melding for vindkraft som inkluderer en strategisk plan for medvirkning og deltakelse. - Bruk av forskningsbasert informasjon bør fremmes. Vurderinger som gjøres i konsesjonsvedtak og ved endringer av planer, bør tydeliggjøres. - Hensikten med, og behovet for en nasjonal ramme og landbasert vindkraft i Norge, bør tydeliggjøres.

Analysen av de rettslige rammene for medvirkning viser at medvirkning fra berørte parter er godt forankret i gjeldende lovverk for konsesjonsprosessen. Derfor er det også befolkningens ansvar å bruke de rettighetene de har til å påvirke et prosjekt (Bugge, 2015). Allikevel er det NVE som har hovedansvaret å legge føringer for at konsesjonspraksis blir så god som mulig og for at folk kan oppleve en reell mulighet til å delta og medvirke i prosessen. Som konsesjonsmyndighet bør NVE derfor fremme tydelige krav til hvordan konsesjonsprosessen bør gjennomføres av vindkraftutviklere.

In the Norwegian plan for energy politics towards 2030 (Meld. St. 25, 2016) there is a political goal to establish more wind power, and at the same time curb conflicts. Researchers argue that if conflicts and the social aspects associated with wind power are not implemented in the licencing process as a critical factor for success, this can be a strong disadvantage in developing land-based wind power further on (Wüstenhagen et al., 2007). The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) has requested a study aimed at analyzing the licensing process, seeking to promote proposals that might curb conflicts. The principal goal of this study is therefore to seek practical suggestions for how NVE can efficiently construct better methods for inclusion and participation, which hopefully can handle the nonconstructive conflicts. Considerable focus has been pointed towards the procedural framework of the licensing process, the social aspects of wind power, and how to handle this as an authority. The methodology of the study is based on grounded theory. Data collection is done through qualitative in-depth interviews and literature analysis.