Samfunnsnytte av vannkraft i Nordland : oversikt og verdsetting

Abstract

Nordland fylkeskommune ønsker i forbindelse med revidering av den regionale vannkraftplanen mer kunnskap om samfunnsnytten av vannkraft i Nordland. De ønsker også en metode for å vurdere samfunnsnytte. Ved å synliggjøre samfunnsnytte av vannkraftutbygginger vil det bli enklere for høringsparter og konsesjonsmyndigheter å gi konsesjon til de beste prosjektene. Nordland står for omtrent tolv prosent av Norges vannkraftproduksjon med sine 17,5 TWh. Fylket har mye kraftintensiv industri, men har likevel et kraftoverskudd. Fremover vil vannkraftsektoren preges av opprustning- og utvidelsesprosjekter, samt revidering av konsesjonsvilkår. Det er et politisk mål at fremtidens energisystem skal være samfunnsnyttig og at Nord-Norge skal satses på. Dataene er samlet inn ved litteraturstudier og samtaler med et bredt utvalg interessenter innenfor produksjon og bruk av vannkraft i Nordland. Det er også foretatt en forstudie, med kartlegging av samfunnsnytte beskrevet i dagens konsesjonssøknader. Den viste at samfunnsnytte beskrives svært kort i dag. Rapporter og samtaler viste at samfunnsnytte av vannkraft kan omfatte svært mye, men at nytten ofte oppleves som en selvfølge. Samfunnsnytte av vannkraft i Nordland kan defineres som «Summen av alle utbytter eller gevinster vannkraftutbygging gir til alle individer som tilhører Nordland». For å belyse hver nyttevirkning og verdsette dem, ble de delt i fire hovedkategorier. Disse er direkte og indirekte nytter av kraftproduksjon og direkte og indirekte nytter av kraftverksutbygging. Hovedkategoriene har flere tilknyttede underkategorier. Metoden for vurdering av samfunnsnytte, er basert på metoden for verdivurdering i Statens vegvesens konsekvensanalyser. Underkategoriene vurderes etter fastsatte kriterier på en femdelt skala fra ubetydelig verdi til svært stor verdi. At verdivurderingen er basert på skjønnsmessige vurderinger gjør den universell og tilpasningsdyktig, men ikke tydelig etterprøvbar. Oppgaven skal brukes av Nordland fylkeskommune i sitt arbeid med å inkludere samfunnsnytte i deres reviderte vannkraftplan. Det behøves generelt mer forskning både på begrepet samfunnsnytte og samfunnsnytte knyttet til vannkraft. I fremtiden bør verdivurderingsmetoden testes ut i en reell konsesjonssøknad.

In conjunction with the revision of the regional hydropower plan, the Nordland County Council wishes to gain more knowledge about the social benefit of hydropower in Nordland, in addition to a method for evaluating the social benefit. By promoting the social benefits of hydropower projects, it will be easier for consultative parties and licensing authorities, to determine the most beneficial projects. Nordland is responsible for twelve percent of the total generation of hydropower in Norway, generating 17 TWh. The county has a lot of power-intensive industry; however, they still have a surplus of power, which in turn leads to low prices of electricity. In the time coming, the hydropower sector will be characterized by upgrading and expansion projects, as well as revision of license terms. It is a political goal that the future energy system should be socially beneficial, and that Northern Norway should be enhanced. The data is collected by literature studies and discussions with a wide range of stakeholders, connected to production and use of hydropower in Nordland. In addition, a pre-study with mapping of how social benefits are described in today's license applications was conducted. The pre-study shows that social benefits are now described very briefly. Reports and conversations showed that social benefits of hydropower can cover many subjects. It is however often taken for granted. Social benefits of hydropower in Nordland can be defined as "The sum of all surpluses or gains hydropower has for all individuals that belong to Nordland County Council". To show the beneficial effects the effects are divided into four main categories. These are direct and indirect benefits from power generation, and direct and indirect benefits of power plant development. The main categories have additional associated subcategories. The method for assessing social benefit is based on the valuation methodology in consequence assessments by Norwegian Public Road Administration. The subcategories are assessed according to established criteria on a five-part scale from “insignificant value” to “very high value”. Since the valuation method is based on discretionary assessments, it is universal and adaptable, but not as verifiable. This thesis will be used by Nordland County Council in their work to implement social benefits into the revised regional plan of hydropower. In general, more research is needed both on the concept of social benefits and social benefits associated with hydropower. In the future, the valuation method should be tested on a real hydropower plant’s license application.