Skogeieres oppfatninger om klimaendringer, klimatilpasset skogskjøtsel og rådgiving om klimatilpasning i skogbruket

Abstract

I Norge er det beregnet en økning i temperatur og nedbør frem mot år 2100. Det vil få ulike konsekvenser for skogbruket. I denne oppgaven har jeg undersøkt hvordan norske og svenske skogeiere oppfatter klimaendringene, om de er innstilt på å tilpasse skogskjøtselen til de forventede klimaendringene og hva slags rådgivning de får for å skape en klimarobust fremtidsskog. En spørreundersøkelse ble distribuert gjennom 7 skogeierorganisasjoner i Norge, den samme undersøkelsen oversatt til svensk ble distribuert gjennom 4 skogeierforeninger i Sverige. Totalt ble undersøkelsen sendt til 5057 tilfeldig utvalgte norske skogeier og 4997 tilfeldig utvalgte svenske skogeiere. Undersøkelsen ble sendt ut via epost med invitasjon til å delta. Deltakerne svarte ved å trykke på en lenke som tok dem videre til undersøkelsen. Undersøkelsen ble designet i Questback, her ble også svarene registrert. Det ble mottatt 1012 svar på den norske spørreundersøkelsen og 735 svar på den svenske. Dette ga en svarprosent på henholdsvis 20 og 15 prosent. Resultatene viste at norske skogeiere tror på klimaendringer og at troen øker ved høyere utdannelse. Flertallet av norske skogeiere tror på reduserte muligheter for å gjennomføre vinterdrifter i fremtiden, og det varierer med hvor i landet skogeiendommen ligger. Holdningen til å gjennomføre ulike skjøtselstiltak for å begrense risiko relatert til klimaendringene avhenger av antall dekar produktiv skog på eiendommen, skogeierorganisasjon og tidligere observerte endringer i skogen som følge av klimaendringer. Skogeiere med over 5000 dekar produktiv skog viste større vilje til å tilpasse seg. Skogeierne som tidligere har observert endringer i skogen eller skogbruket som følge av klimaendringer, var også i større grad orientert mot å tilpasse seg. Flertallet av norske skogeiere mente de ikke har den kunnskapen de trenger om klimatilpasset skogbruk og mange uttrykte ønske om mer rådgivning. Det ble gjort analyser for å kartlegge forskjeller mellom norske og svenske skogeiere. Begge lands skogeiere oppga at de tror på klimaendringer på egen skogeiendom, og de svenske skogeierne var mer overbevist enn de norske. Skogeierne i Sverige svarte at de i større grad tror de varslede klimaendringene vil føre til økte stormskader. De svenske skogeierne hadde også en tendens til å være mer enig i at klimaendringene vil føre til økt verdi og inntektspotensial på egen skogeiendom sammenlignet med nordmennene. Angående mulighet for å gjennomføre vinterdrifter i fremtiden, var svenske skogeiere litt mer bekymret enn de norske. De norske skogeierne var litt enige i å gjennomføre «kraftig ungskogpleie som erstatning for tynning», mens svenskene var litt uenige. Skogeierne i Sverige var mer enige enn nordmennene i tiltak som gjaldt å tynne, og samtidig mer uenige i tiltak som baserte seg på å unngå eller erstatte tynning.

In Norway, an increase in temperature and rainfall is expected in the coming years until year 2100. This will influence forestry in several ways. To study how forestry decision makes (FDMs) in Norway and Sweden assess climate change, adaptive management options, and the need for advice on climate change adaptive forest management, I designed an online questionnaire in Questback. A survey was distributed through 7 forest owners organizations in Norway. The same survey translated into Swedish was distributed through 4 forest owners organizations in Sweden. In total, the survey was sent to 5057 randomly selected Norwegian forest owners and 4997 randomly selected Swedish forest owners. The survey was sent by email with invitation to participate. Participants responded by clicking on a link that took them to the survey. The survey was designed in Questback, in which the responses were also registered. The questinnaire recived 1012 answers in Norway (20 percent), and 735 (15 percent) in Sweden. The majority of respondents were non-industrial private forest owners, and a small group of forest managers. The majority of the Norwegian respondents believed that the climate is changing, and that the strength of reported belief increased with level of education. Many Norwegian respondents, believe in reduced opportunities to carry out winter operations in the future, but it varied with where in the country the forest property is located. The Norwegian respondents’ attitudes towards implementing various risks-reducing actions varied with property size. The owners and managers of lager properties were as a group more positive to implementing adaptive measures than the owners of smaller properties. Those who reported to have observed changes which they perceived to be due to climate change scored adaptive options more positively than others. I also found systematic differences between the members of some of the forest owners’ associations. The majority of the Norwegian respondents answered that they did not have sufficient knowledge about climate-adapted forestry, and welcomed advice on the subject. As for systematic differences between the Norwegian and Swedish respondents, I found that the Swedes were more convinced about the climate changing than the Norwegians and, that the Swedes assessed the increase of risk related to for example storm to be higher. However, the Swedes also assessed that climate change would increase the value and income potential on their properties and were more convinced about this than the Norwegians. The Swedes were furthermore generally more positive towards most adaptive practices, with the exception of suggested practices that involved avoiding or replacing thinning operations.