En kvantitativ analyse av faktorer som påvirker ungskogpleie-aktiviteten i Trysil kommune

Abstract

Det er viktig å øke ungskogpleie-aktiviteten i Norge, men vi vet lite om årsakene til at såpass mange skogeiere ikke utfører ungskogpleie. Denne situasjonen gjelder også for Trysil kommune. Skogeierne der har lange og stolte tradisjoner når det gjelder skogbruk og er i landstoppen på utført markberedning, men når ungskogen skal pleies er det ikke like stort engasjement. Dette arbeidet har som hovedmål å få økt kunnskap om hvilke faktorer som påvirker ungskogpleie-aktiviteten i Trysil kommune, og har som delmål å belyse følgende spørsmål: 1. Hva karakteriserer skogeierne som utfører/ikke utfører ungskogpleie i Trysil kommune? 2. Hva er hovedårsakene til at noen skogeiere utfører/ikke utfører ungskogpleie? 3. Hvilke tiltak kan med fordel gjøres for å øke frekvensen av ungskogpleie blant skogeierne i kommunen?

Data ble samlet inn i en spørreundersøkelse utført høsten 2017. Spørreskjemaet ble sendt til 448 tilfeldig utvalgte skogeiere med skogeiendom i Trysil kommune, dvs. halvparten av det totale antallet skogeiere i kommunen. 114 skogeiere responderte på spørreundersøkelsen, som gir en svarprosent på 25 % av de deltakende skogeierne og 13 % av det totale antallet skogeiere.

De innsamlede dataene ble analysert ved bruk av logistisk regresjon. Resultatet av undersøkelsen viser at den gjennomgående trenden er at skogeiere med kunnskap og kompetanse om skogbruk, ungskogpleie samt fond – og tilskuddsordninger er de som i størst grad utfører ungskogpleie. Skogeiere med stort skogareal har større sannsynlighet for å utføre ungskogpleie enn skogeier med lite skogareal. Skogeiere som er medlem av skogeierforening og skogeiere som har skogbruksplan har større sannsynlighet for å utføre ungskogpleie enn skogeiere uten dette. En skogeier som bor innenbygds, har større sannsynlighet for å utføre ungskogpleie enn en skogeier som bor utenbygds – jo større avstand mellom bopel og skogeiendom er, desto mindre blir sannsynligheten for å utføre ungskogpleie. Skogeiere med høyere utdanning har større sannsynlighet for å utføre ungskogpleie enn skogeiere med andre typer utdanning. Med god kjennskap til skogfondsordningen, skattefordelene som skogfond gir, og tilskuddsordningene øker sannsynligheten for at en skogeier utfører ungskogpleie. Skogeiere som har blitt utsatt for oppsøkende virksomhet eller som har mottatt tilbud og anbefaling, inkludert estimert kostnad og informasjon om konsekvenser vedrørende ungskogpleie, har større sannsynlighet for å utføre den enn andre.

Basert på undersøkelsen kan etter min mening skogeierne som oppgir at de ikke har utført ungskogpleie, karakteriseres ved ett eller flere av følgende hovedtrekk (som delvis har en sterk sammenheng med hverandre):

- Liten kjennskap til egen skog - Liten kjennskap til hva hensikten med ungskogpleie er, lønnsomheten av ungskogpleie, hvordan den utføres og hvordan en kan få den utført - Liten kjennskap til skogfond og tilskuddsordninger som kan benyttes til ungskogpleie - Liten kontakt med skogfaglig ekspertise i skogeierforening eller Trysil kommune - Har en relativt liten skogeiendom - Bor utenbygds - Er interessert i mer veiledning og informasjon om forvaltningen av egen skog

Dette åpner for flere tiltak som kan settes i verk i regi av Trysil kommune eller skogeierforening for økt ungskogpleie. Spesielt viktig er å få presentert på en lettfattelig måte betydningen av ungskogpleie, hensikten med den, hvor lett en kan få den utført og hvor lønnsom ungskogpleien er for skogeieren. Det er her også viktig å få fram for den enkelte skogeier at ungskogpleie betyr mye for økt verdiskaping i Trysil kommune og landet for øvrig, særlig med tanke på skogbrukets rolle i den nye bioøkonomien.

I undersøkelsen oppgir respondentene at den foretrukne informasjonskanalen er e-post eller fysisk samtale med skogkyndig personell. Dette bør en ta hensyn til. Generelt kan man si at økt grad av oppsøkende virksomhet er en viktig faktor for å øke frekvensen av utført ungskogpleie.

In Norway, the need for pre-commercial thinning is way larger than what is currently being performed. This perception applies in Trysil as well. The forest owners in Trysil take great pride in forestry and possess long and solid traditions for managing their forests in the best way possible. They are the country’s best at performing scarification, but when the need for pre-commercial thinning approaches, the interest fades considerably. The main objective of this paper is to raise knowledge about the factors that may affect the activity of pre-commercial thinning in Trysil municipality, with the following questions as sub-objectives: 1. What are the characteristics of the forest owners who perform/don’t perform pre-commercial thinning in Trysil municipality? 2. What are the main reasons affecting forest owner’s choice to perform/not perform pre-commercial thinning? 3. What measures can be introduced to the forest owners to increase the frequency of performed pre-commercial thinning in Trysil? Throughout the autumn of year 2017 data was collected by using a self-composed survey. The survey was sent to a total of 448 randomly selected forest owners within the municipality, which represents half of the total amount forest owners in Trysil. In total 144 forest owners responded to the survey, which represent 25 % of the participating forest owners and 13 % of the total population of forest owners. The collected data was analysed using logistic regression. The results state that the forest owners with satisfying knowledge and competence within forestry, pre-commercial thinning as well as fund – and subsidies-schemes are the ones most likely to perform pre-commercial thinning. The results also state that the frequency of performed pre-commercial thinning increases according to the size of the property. Forest owners with membership within a forest owners association and forest owners with a forest management-plan are more likely to perform pre-commercial thinning than forest owners without these characteristics. Forest owners with a postal address within the municipality is more likely to perform pre-commercial thinning than forest owners living distant from the municipality, and the likelihood decreased as the distance between the forest property and their home address increases. Forest owners with a degree in forestry are more likely to perform pre-commercial thinning than people with general education or no education. Knowledge considering the forest fund-scheme, the tax-releases this scheme serves, and the grants given by the municipality government, increases the likelihood for a forest owner to perform pre-commercial thinning. Forest owners that have been reached out to or given an offer or recommendation to perform pre-commercial thinning, including an estimation of cost and profitability from the investment, are more likely to perform pre-commercial thinning. Based on the results from this paper, the forest owners submitting they’ve not performed pre-commercial thinning, are likely to possess one or more of the following characteristics (more or less dependent of each other): - Limited knowledge considering their own forest property - Limited knowledge considering the purpose of pre-commercial thinning, the profitability of pre-commercial thinning, whom they may consult for help and recommendation regarding pre-commercial thinning and how they can have it performed - Limited knowledge considering the Forest fund – and grantschemes they can benefit from when performing pre-commercial thinning - They experience a lack of correspondence between the forest owners and the forest owners association and the forest government in Trysil - They have a relatively small forest property - Their home address is outside Trysil municipality - Interested in more guidance and information regarding the management of their forest property The result of this thesis may hopefully make it easier for the forest owners associations and the forest government in Trysil to approach the forest owners, in order to increase the frequency of performed pre-commercial thinning. It is particularly important to present the importance, the purpose, how easily it can be performed and how profitable the pre-commercial thinning may be to the forest owners. It is also important to state the fact that an increased frequency of performed pre-commercial thinning, may benefit both the forest owners themselves, Trysil as a community and the country at large, in particular considering the new bio-economy.