Har introduksjon av digital skogbruksplan effekt på aktiviteten i skogbruket?

Abstract

Forvaltning av en skogeiendom bør baseres på korrekt informasjon om skogen. Skogbruksplaner er et viktig verktøy for skogeier for å sikre en bærekraftig forvaltning av skogressursene, der økonomiske, økologiske og sosiale verdier i skogen skal tas hensyn til. Digitale systemer for fremvisning av skoginformasjon har blitt tatt i bruk de senere årene, og åpner for at skogeiere til enhver tid har en fremskrevet og ajourholdt skogbruksplan. Et av disse systemene er Mjøsen Skog SAs digitale skogbruksplanløsning Allma. Denne masteroppgaven har analysert effektene av digitale skogbruksplaner for private enkeltskogeiere. Oppgaven omfattet skogeiere i seks utvalgte kommuner i fylkene Hedmark og Oppland, som har hatt tilgang på Allma siden 2011. Datagrunnlaget for oppgaven er basert på offentlig registrert data fra skogfondsregnskapet, gitt av Landbruksdirektoratet, og brukerstatistikk for planløsningen Allma gjennom Mjøsen Skogs medlemsregister. Det har blitt brukt fire aktivitetsmål i denne oppgaven: avsatte midler til skogfond, brukte midler fra skogfond, total avvirkning og utført etterarbeid. Årlige gjennomsnitts- og faktisk årlige aktivitetsverdier ble estimert og sammenlignet for å undersøke forholdene: (1) med og uten Allma, (2) før og etter anskaffelse av Allma, og om (3) hvordan aktiviteten fordeler seg mellom årene etter anskaffelse av Allma. Sammenligningene ble gjort ved å tilpasse Generaliserte Lineære Modeller med statistikkprogrammet SAS for å forklare variasjonen i de fire ulike aktivitetsmålene. Eiendomsstørrelse, skogeiers alder og kjønn ble også brukt i modelleringen av aktivitetsmålene, og effektene av disse forholdene ble også analysert. Resultatene viste at alle fire aktivitetsmålene var signifikant høyere for skogeiere med enn uten Allma. Aktivitetsmålene, utenom for etterarbeid, hadde signifikant økning fra før til etter anskaffelse av Allma. Resultatene for hvordan aktiviteten fordeler seg årlig etter Allma, viste at aktiviteten opprettholdes, utenom for etterarbeid, men den er ikke jevn for hvert påfølgende år etter anskaffelse av Allma. Noen egenskaper ga skogeiere stor merkbar effekt av Allma: eiendommer under 250 daa, og/eller om skogeier hadde alderen 30 – 39 år. Skogeiers kjønn påvirket ikke effekten av Allma. Konklusjonen var at digitale skogbruksplaner gir en merkbar aktivitetseffekt, men tidligere undersøkelser har vist at skogbruksplan alene ikke påvirker aktiviteten. Forhold som tømmerpriser, skogeiendommens hogstklassefordeling, forvaltningsstrategier osv. vil også påvirke aktiviteten. Det er ikke i tvil om at oppdatert informasjon om skogressursene gir en effekt for skogforvaltningen, og at fremskrevet og ajourførte skogbruksplaner forlenger effekten. Senere forskning bør se på aktiviteten over en lengre tidshorisont, da denne oppgaven studerer kun tidsintervallet 0 til 7 år for eiere med digital plan.

To manage a forest property satisfactorily the management should be based on correct forest information. Forest management plans is a vital tool for forest owners to achieve a sustainable forest management, where economic, ecological and social values is taken in account. Digitalized forest management plans have been introduced in the Norwegian market lately and opens the possibility to have a projected and updated management plan at every time. One of these digitalized forest management solutions is Allma, made by the forest ownership Mjøsen Skog SA. This master thesis has analyzed the effects of private forest owners having digitalized management plans. The study area of this thesis where selected among six different districts in the counties Hedmark and Oppland of the eastern inland of Norway, where the forest owners have had access to Allma since 2011. The collected data is based off a public register for forest statistics called “forestry fond” provided by the Norwegian Agriculture Agency. The data is also based off user statistics for Allma through Mjøsen Skog’s member register. Four measurements of forest activity where used: deposited and used funds on “forestry fond”, total harvest and pre-commercial thinning. Mean and actual yearly forest activity have been estimated and compared to investigate: (1) with or without Allma, (2) before and after access to Allma, and (3) how the activities distributes between the years after access to Allma. The comparisons of the forest activities where modelled by fitting Generalized Linear Models with the statistical software SAS, and to explain the variation between the forest activities. Property size, owners age and sex where also fitted in the model, and the effects these had on the forest activity where analyzed. The results showed that all four measurements for activity where significant larger for forest owners with than without Allma. The measurements beside pre-commercial thinning had a significant increasing from before to after access to Allma. The results showed that the actual yearly activity after access to Allma sustained over the following years, though the activity where not even through the years. Certain characteristics gave the forest owners greater effect, like: if the property size was below 250 daa, and/or if the owners age was between 30 – 39 years. The owners sex did not affect the effect made by Allma. The thesis can conclude that digitalized forest management plans provide noticeable effect on the forest activity, but research suggest that management plans alone don’t affect the activity solely. Conditions like the timber price, the property’s forest distribution, forest strategies etc. will also affect the activity. There is no doubt that updated information about the forest resources provides an effect for the forest management, and projected plans prolongs this effect. Future research should explore the activity during a longer horizon, since this thesis analyzes the activity just through 0 to 7 years for owners with a digitalized management plan.