Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBischof, Richard
dc.contributor.authorBakken, Sigurd
dc.date.accessioned2018-09-25T14:03:47Z
dc.date.available2018-09-25T14:03:47Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2564519
dc.description.abstractOver store deler av verden har man opplevd en dramatisk tilbakegang av de store toppredatorene. Minsket predasjon fra toppredatorer kan lede til minsket intraguild konkurranse og en økning i tetthet av mesopredatorer. Denne endringen er kjent som «mesopredator relaese», og kan føre til negative konsekvenser for mindre byttedyrarter. I Skandinavia har fokuset lenge vært rettet mot toppredatorene, men på grunn av mesopredatorenes potensiale for innvirkning, er det viktig å lære mer om deres adferd og hvilke påvirkninger de kan ha på økosystemet. Oppdagelsessannsynlighet er et nøkkelelement i de fleste økologiske studier. Mange mesopredatorer utøver en flyktig adferd som kan gjøre dem utfordrende å studere effektivt. I senere tid har viltkameraer blitt et viktig verktøy i økologiske studier. De gjør det mulig å studere flyktige arter uten å kreve menneskelig observasjon på stedet. Ved å kombinere viltkameraer med olfaktoriske luktstasjoner foran kamera, har man potensiale til å øke sannsynligheten for oppdagelse betraktelig. En økning i oppdagelsessannsynlighet vil være viktig da dette kan effektivisere forvaltningsoppgaver og studier, og medføre sikrere og mer robuste estimater gjennom økt datamengde. I dette eksperimentelle studiet ble oppdagelsessannsynlighet og occupancy undersøkt for tre av de vanligste mesopredatorartene i Norge, rødrev (Vulpes vulpes), grevling (Meles meles) og mår (Martes martes). Det ble brukt fire luktstoffer (Syntetisk fermentert egg, luktkjertelessens fra bever (Castor canadensis), oppmalte rødrev kjertler og stinkdyr (Mephitis mephitis) essens) og utvalgte miljøvariabler for å undersøke deres effekt på artenes oppdagelsessannsynlighet og occupancy. Jeg analyserte en samling digitale viltkamerabilder gjennom anvendelse av en «singel season site occupancy» modell. Luktstoffene viste ingen signifikant positiv effekt på oppdagelsessannsynlighet. Hos grevling og mår ble det observert en signifikant reduksjon i oppdagelsessannsynlighet gjennom studieperioden. Økende avstand fra nærmeste primærvei viste en negativ effekt på oppdagelsessannsynlighet av rødrev og en positiv effekt på grevling. Bruk av viltkamera viste seg å være en effektiv metode for å observere mesopredatorer, og ga mer visuelle data for mindre innsats enn hva som ville vært mulig med direkte menneskelig observasjon. En årsak til luktstoffenes svake effekt på oppdagelsessannsynlighet kan være mengden luktstoff avsatt på hver lokalitet eller at datamengden ikke var tilstrekkelig for å oppdage luktstoffenes sanne effekt på oppdagelsessannsynlighet. Reduksjonen i oppdagelsessannsynlighet gjennom studieperioden, og effekten avstand fra nærmeste vei viste på to av artenes oppdagelsessannsynlighet, kan mulig forklares gjennom ulike livshistoriestrategier, adferd og matvaner. For videre studier vil det anbefales å bruke større mengder luktstoff (>4ml) ved hver luktstasjon for å potensielt øke luktstoffenes tiltrekningskraft over lengre distanser. Dette studiet bekrefter tidligere forskning som viser at oppdagelsessannsynlighet sjelden er konstant og at den vil kunne variere med artenes livshistoriestrategier, sesongeffekter og lokalmiljø.nb_NO
dc.description.abstractIn most parts of the world there has been a dramatical reduction of the apex predators. The loss of apex predators can lead to decreased intraguild competition and an increasing density of mesopredators. This change is known as mesopredator release and can lead to negative consequences for smaller pray species. In Scandinavia management have focused on the apex predators, but mesopredators can have pronounced impact. There is need for more information about the behavior and ecological impact of mesopredators. Detection probability is a key element in ecological research. Most mesopredators are elusive and they can therefore be difficult to study effectively. In recent years, camera trapping as a way of observing has become an important tool in ecological studies and makes it possible to study elusive species without the need for direct observation by humans. Detection probability can be increased considerably during camera trapping by deploying scent lures. Increasing detection probability is important because it can boost the effectiveness of management and research, and in addition provide more reliable and robust estimates through an increased sample size. In this experimental study, detection probability and occupancy were investigated for three of the most common mesopredator species in southeastern Norway, red fox (Vulpes vulpes), badger (Meles meles) and marten (Martes martes). Four olfactory lures (synthetic fermented egg, beaver (Castor canadensis) castor essence, red fox gland and skunk (Mephitis mephitis) gland essence) and different environmental covariates where used to explore their effect on the detection probability and occupancy. I analyzed digital camera trap photos using single season site occupancy models. I did not detect a positive significant effect of scent lures on detection probability. For badger and marten, it was observed a significant reduction in detection probability throughout the study period. Increasing distance from closest primary road had a negative effect on detection probability of red fox, and a positive effect on badger. Camera traps proved to be an effective way to observe mesopredators and gave more visual data for less effort than what would have been possible through direct human observation in this study. It is possible that the reason why I did not detect any positive effect of scent lure on detection probability is because of the amount of scent deposited on each scent station, or because the sample size was too small to detect the true effect of lures. The reduction in detection probability through the study period and the effect distance from nearest primary road had on detection probability can possibly be explained through different life history traits, behavior and food habits. In future studies, it is recommended to increase the amount of scent lure (>4ml) to potentially increase the scent lures appeal over larger distances. This study confirms earlier research and shows that detection probability rarely is constant, and can vary with the species life history traits, seasonal effects and local environment.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectOlfaktoriske tiltrekningsstoffernb_NO
dc.subjectRovdyrnb_NO
dc.subjectMesopredatornb_NO
dc.subjectOccupancynb_NO
dc.titleEn test av olfaktoriske tiltrekningsstoffers effekt på oppdagelsessannsynlighet gjennom bruk av viltkameranb_NO
dc.title.alternativeEvaluating the effect of olfactory lures on detection probability during camera trappingnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400nb_NO
dc.description.localcodeM-NFnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal