Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGrønning, Marius
dc.contributor.authorGrøttå, Åse
dc.contributor.authorSkytterholm, Julian Nicolay
dc.coverage.spatialOslonb_NO
dc.date.accessioned2018-09-23T13:01:32Z
dc.date.available2018-09-23T13:01:32Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2563996
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg mellomrommet i Oslo som fenomen og dens utvikling gjennom tiden. Hensikten med oppgaven er å svare på hvorvidt dagens byrom kan ses som en mangfoldig helhetstanke, eller om det i større grad fremgår som ulike fragmenter av byrom som tilsammen utgjør fellesskapets arealer i byen. Slik forskningsspørsmålet er formulert vil det ikke være mulig å konkludere med et entydig svar. Forskningsspørsmålet skal derfor bringe frem en diskusjon rundt bevisstheten knyttet til forvaltningen av fellesskapets arealer. Mellomrommet, bestående av åpne rom og ferdsel, er en grunnleggende struktur i byen sammen med bebyggelse og sentralitet. Strukturen har blitt definert, forvaltet og utviklet ulikt gjennom tiden. Oppgaven undersøker organiseringen av mellomrommet gjennom historien for å tydeliggjøre et endringsmønster av strukturen. Dokumentanalysen av styringsverktøy har undersøkt hvordan mellomrommet defineres til ulike tider. Ved bruk av en strukturanalyse av ulike typer byrom i Oslo og litteratur som omhandler lokal Oslohistorie, har oppgaven undersøkt hvordan ulike byrom endrer sin sosiokulturelle figur. Til slutt har oppgaven utforsket hvordan sikkerhet som en bestemt agenda påvirker fellesskapets arealer. I byen utgjør mellomrommet en negativ struktur. Bakgrunnen for dette kommer av at den oppstår som en rest etter utbyggingsprosjekter, der den defineres og forvaltes som offentlige rom, parker, torg, gater osv. Strukturen er forbeholdt allmennheten, men gjennom dagens lokale og differensierte planlegging blir mellomrommet i større grad utsatt for skjulte krefter. Analysen viser hvordan lokal planlegging og forvaltning medfører stedsspesifikke identiteter og agendaer i mellomrommet. Dette bidrar til at måten man håndterer fellesskapet på blir fragmentert. Lokal variasjon er viktig for å tilpasse planleggingen og skape identitet, men på den andre siden kan den differensierte planleggingen, med lokale agendaer, bidra til direkte eller indirekte ekskludering av enkelte samfunnsgrupper. Dagens styringsverktøy, sammen med politikken, kan tyde på at vi ikke har gode nok forutsetninger til å kontrollere denne utviklingen av mellomrommet.nb_NO
dc.description.abstractThis thesis explores the urban space in Oslo as a phenomenon and how it has developed over time. The purpose of the thesis is to determine whether the city’s urban spaces can be understood as a comprehensive concept of holistic thinking, or rather different fragments of communal areas that collectively constitute the community’s areas in the city. As a result of the complexity of the of the research question, it was not possible to conclude with a clear answer. The research question therefore, raises an important discussion about the lack of awareness of the management of community areas. The urban space consists of open space and movement network; these features in addition to settlement and centrality form the basic structure of a city. The structure has been defined, managed and evolving over time. Our research examines the urban space is organized during different periods in order to identify patterns within structural changes. In this study, we have investigated how the urban space is defined at different times by analysing management tools. Through the use of structural analysis of different urban spaces in Oslo combined with an extensive literature review of local Oslo history, this study examined how diverse urban spaces modify their socio-cultural character. Finally, there is an exploration by what means security agendas particularly affect community areas. An urban space can be perceived as a negative structure in the city. The reason behind that is an urban space emerges as a remnant of development projects, where it is defined and managed as public spaces, parks, squares, streets, etc. The structure is reserved for the public however, through today’s local and differentiated planning, the space is more likely to be exposed to hidden forces. The analysis for this research demonstrate the appearance of site-specific identities and agendas as a result of planning and management regulated further at a local level. Local variation is important to customize planning and create identity, but on the other hand, the differentiated planning with local agendas, can contribute to the direct or indirect exclusion of certain social groups. Today’s management tools, along with the policy, may indicate that we do not have enough prerequisites to control this development of urban space.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectOffentlig romnb_NO
dc.subjectOslonb_NO
dc.subjectByutviklingnb_NO
dc.subjectUrban planningnb_NO
dc.titleByens mellomrom : fra en helhetlig til en fragmentert tilnærming av fellesskapets arealer?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber156nb_NO
dc.description.localcodeM-BYREGnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal