Multivariabel studie av et høyt trehus
Master thesis
Submitted version

View/ Open
Date
2018Metadata
Show full item recordCollections
- Master's theses (RealTek) [1877]
Abstract
Det er vekket stor interesse i høye trehus i nyere tid og vi er nå i en tid hvor høye trehus
går fra teoretiske konsepter til virkelige bygg. Først kom Treet i Bergen som var
rangert som verdens høyeste trehus helt til Mjøstårnet i Brumunddal ble reis med sine
84 meter over bakken. De teoretiske konseptene utledet i akademiske tekster er nå en
realitet. Og lysten til å bygge enda høyere er fortsatt til stede. Treet i Bergen var et
pilotprosjekt. Takket være Treet i Bergen har man fått dypere forståelse for de
dynamiske parameterne som er så viktig for disse konstruksjonene.
Forskningen og de levende bevisene for hva som er mulig å bygge er utgangspunktet
for problemstillingen i denne masteroppgaven. Målet med oppgaven var å se hvordan
bæresystemet til Mjøstårnet presterer i en høyde på 100 meter med varierende dybde,
bredde, massefordeling og forskjellige tverrsnitt med tanke på de dynamiske brukskravene.
For å se hvordan de forskjellige variablene ga innvirkning på de dynamiske brukskravene
ble det konstruert et Python-program som itererte seg igjennom alle mulige
sammensetninger av dybde, bredde, massefordeling og tverrsnitt. Begrensningen til
fotavtrykket var med dybde mellom 14 og 25 meter, bredden mellom 14 og 35 meter og
en massefordeling hvor det ble introdusert ett betongdekket i øverste etasje, de to øverste
etasjene osv... Totalt ble det kalkulert 1 520 640 modeller, men det ble brukt 380 160
modeller til mer detaljert analyse. Datasettet med de 380 160 modellene ble analysert
og diskutert for å finne underliggende sammenhenger mellom de gitte variablene.
Av de 380 160 modellen som ble analysert var det 373833 modeller som overholdte
akselerasjonskravet for kontorbygg etter ISO 10137. I tillegg ble det registrert at byggets
bredde hadde veldig liten innflytelse på utnyttelsen av akselerasjonskravet for
kontorbygg. Det ble observert modeller som fikk en reduksjon i utnyttelse av
akselerasjonskravet med økt bredde. There is a great interest in high-rise timber buildngs. We are now in a time when highrise
timber budilings has gone from theoretical concepts to real buildings. First we had
Treet in Bergen which was ranked the world’s tallest high-rise timber building until
Mjøstårnet in Brumunddal was built with its 84 meters. Theoretical concepts published
in academic texts are now a reality, and the desire to build even higher is still present.
Treet in Bergen was a pilot project. Thanks to Treet in Bergen, we have gained a deeper
understanding of the dynamic parameters that are so important for these constructions.
The research and living evidence of what is possible to build was the starting point for
this thesis. The aim of this thesis was to see how the structural system of Mjøstårnet
performed at a height of 100 meters with varying depth, width, mass distribution and
different cross sections in regard to the wind-induced vibrations.
To see how the different variables affected the dynamic requirements described in ISO
10137, a Python program was constructed to calculate all possible combinations of
depth, width, mass distribution and cross-section defined in this thesis. The building
depth was set between 14 and 25 meters. The width was set between 14 and 35 meters.
And a mass distribution where a concrete deck was installed on the roof, the two top
floors and so on. In total, 1 520 640 buildings were calculated, but only 380 160 models
were used for further analysis. The dataset with 380 160 models was analyzed and
discussed to find underlying relationships between the given variables.
Of the 380 160 buildings that were analyzed, there were 373 833 buildings that met
the acceleration requirement for office buildings according to ISO 10137. In addition,
it was noted that the width of the building had very little impact on the utilization of
the acceleration requirement for office buildings. There were even buildings that got a
reduction of the utilization of acceleration requirements with increased width.