Knutepunktfortetting som mulighet i stedsutvikling : revitalisering og boligbygging på Nodeland

Abstract

I oppgaven har jeg gjennomgått teori for hvordan man skaper gode tettsteder og hvordan man kan oppnå like god eller bedre bokvalitet ved fortetting. Problemstillingen til oppgaven er følgende: Hvordan kan behovet for fortetting rundt kollektivknutepunkter brukes til å skape god bokvalitet og en langsiktig stedsutvikling?

Oppgavens første del består av et teoristudie omhvordan man kan utvikle tettsteder og skape byliv. Videre har jeg teori om bebyggelsesstrukturer og hvordan ulike strukturer kan brukes til å skape gode, tilpassede og tettere boligfelt i bygder. For å belyse teorien har jeg tatt med referanseprosjekter. Gamle og nye prosjekter har vært viktige for å finne gode løsninger for å se hva som har fungert før og nå. Oppgaven har kort konkludert med at det er behov for fortetting i bygder, spesielt i tilknytning til kollektivknutepunkt. Videre viser både teori og referanser at tette lavblokker i tun, har best potensiale for å oppnå høy bokvalitet og samtidig ivareta og utvikle bygda på en bærekraftig måte.

En stor del av oppgaven er stedsutvikling og boligutvikling på Nodeland, en liten bygd utenfor Kristiansand med potensiale til å bli et fremtidig kollektivknutepunkt. Nodeland er en liten bygd, og selv om kommuneadministrasjonen finnes her, har den hatt lite kommersiell utvikling, og kun den senere tid boligutvikling. Nodeland er et av kun få tettsteder utenfor Kristiansand som har togstasjon i sentrum. Derfor er det valgt ut som fortettingsområde både i regionplan for Kristiansand (Areal og transportplansamarbeidet i Kristiansandregionen (ATP), 2011) og av kommunen selv. (Skjervak, 2018) Det er behov for en helhetlig utvikling av sentrum og av de omkringliggende boligprosjekter under ett. Det er derfor gjort stedsutvikling for hele stedet og utviklet et tilhørende boligfelt. Det er lagt vekt på sammenhengen mellom sentrum, boligfeltet og omkringliggende natur, og hvordan helhetlig utvikling gjensidig kan styrke både boligfeltet og sentrum.

Det konkluderes med at problemstillingen lar seg løse og at dersom man får bygda til å fungere som et aktivt kollektivknutepunkt og en levende bygd kan det bli et attraktivt boområde. Skjæringen mellom å bo sentralt, og likevel nære naturen som man får i stasjonsbyen gir grunnlag for god bokvalitet. Det er viktig at boligfeltet tilpasses bygda, at det ikke blir for stort i forhold til eksisterende strukturer og landskap, samtidig som det er tett nok til at man får sterk befolkningsvekst. Økt befolkning gir grunnlag for en levende bygd.

This thesis has undergone theory on how to create high quality villages, and how to achieve better housing quality by densification in, or close to villages. The main issue for the thesis is: How can the need for densification around public transport hubs be utilized to create good housing quality and long-term development in villages.

The thesis first part consists of a theory study where it undergoes theory on how to develop town centers and create street life. The thesis also undergoes theory about settlement structures, and specially how these structures can be used to create good, well costumed and dense housing development in villages. Afterward the thesis considers many case studies of projects that has some relevance to Nodeland. Both new and old projects are undergone to see what have worked before and what is the popular developments strategies of today. The thesis has very shortly concluded that there is a need for densification within villages, especially if they are close to public transportation. Further both theory and case studies substantiates that dense apartment buildings with relatively few floors can create high quality housing and at the same time develop the village in a sustainable direction.

A large part of the thesis has been about developing a new city center for Nodeland, a small village outside Kristiansand with the potential to become an important public transport hub. Nodeland is a small village even though the municipality’s main offices are situated in the city center. The village have declined over a long period, in the last part of the 1900 century and has few businesses and little streetlife today. However, Nodeland is one of only 3-4 places outside Kristiansand that have a trainstation in the middle of its center, and is therefore chosen for densification and development both by the Songdalen Municipality (Skjervak, 2018) and in the larger region development strategy plan (Areal og transportplansamarbeidet i Kristiansandregionen (ATP), 2011)

There is a need for a comprehensive development containing both the city center and the surrounding areas seen as one. That’s why I have proposed development plans both for the village and one adjacent housing area. Effort is put on the context between the city center and the surrounding nature, and how a comprehensive development can strengthen both the housing area and the town center.

In conclusion the thesis argues that the main issue can be solved, and that if the village starts working as the lifeful place its intended to be, a village close to a public transport hub can be an attractive area to live in. The borderline between living centrally located to the city, and still be close to a smaller community and nature gives the railway village basis for good housing qualities. It is important that the housing areas are adapted to the village center, that it is the right size and structure relative to the town and surrounding landscape, but at the same time dense enough to give strong growth in population. Increased population is what gives basis for the lively village.