Likestilte byrom : en utforskning av hvordan en feministisk tilnærming kan bidra til utforming av offentlige byrom i indre Oslo

Abstract

«Byen må skapes av og for alle», argumenterte byaktivist og husmor Jane Jacobs på 1960-tallet. I dag er det bred enighet om at offentlige byrom skal være demokratiske og inkluderende, både i form av bruk og påvirkning. Fra et feministisk perspektiv kan det imidlertid hevdes at dette ikke skjer i praksis, fordi kjønn i stor grad ignoreres innenfor arkitektur- og planleggingsfeltet. Det er en tendens til at planlegging og design automatisk tilrettelegger for menn og gutter når kjønn overses, og dermed foregår en indirekte forhindring av kvinner og jenters deltakelse i det offentlige rom. Videre gjør relasjoner mellom kjønn at kvinner opplever større grad av utrygghet ved å være i det offentlige rom, og unngår steder som oppfattes som utrygge. Utrygghet er et likestillingsproblem fordi det fungerer som en begrensning på kvinners frihet. Ved å tilrettelegge særlig for kvinner kan utforming bidra til å skape mer likestilte byrom.

Feministiske analyser kan bidra til bevisstgjøring om hvem byrom er tilrettelagt for. Denne oppgaven presenterer en metode for å analysere byrom fra et feministisk perspektiv, og ble utarbeidet av forfatteren. Anvendelse av metoden på offentlige byrom i Oslo viser at enkelte steder kan tilrettelegges bedre for kvinner og jenters bruk. Videre presenterer oppgaven 16 prinsipper for utforming som kan bidra til å skape mer likestilte byrom. Prinsippene skal tilrettelegge for kvinners bruk, trivsel og trygghet, samt for synliggjøring av kvinners erfaringer og bevisstgjøring av kjønnsulikhet som en samfunnsutfordring. Som et case-eksempel blir prinsippene anvendt på byrommet Kristparken sentralt i Oslo. Tiltaksforslagene som ble utrettet i dette arbeidet vil kunne bidra til at Kristparken blir et mer inkluderende, demokratisk og likestilt offentlig byrom.

“The city must be created by and for all”, argued city activist and housewife Jane Jacobs in the 1960s. Today, there is broad consensus that public spaces should be democratic and inclusive, both in terms of use and influence. From a feminist perspective, however, it can be argued that this does not happen in practice, because gender is largely ignored within the architecture and planning field. There is a tendency for planning and design to automatically arrange for men and boys when gender is overlooked, thus indirectly preventing women and girls from participation in public spaces. Furthermore, gender relations make women experience more fear in public spaces than men do. As a result, women avoid places that are perceived as unsafe. Fear in public space is a gender equality problem because it acts as a restriction on women’s freedom. By facilitating especially for women, design can create more gender equal public spaces.

Feminist analyses of public spaces can help raise awareness of whom they are facilitated for. This thesis presents a method for analysing urban spaces from a feminist perspective, and was developed by the author. Applying the method to public spaces in Oslo shows that some spaces can be better suited for women and girls. Furthermore, the thesis presents 16 design principles that can help create more equal public spaces. The principles facilitate for women’s use, well-being and safety in public spaces, and to expose women’s experiences and raise awareness of gender inequality as a social challenge. The principles are tested on Kristparken, a central public park in the inner city of Oslo, as an example. The proposed initiatives could make Kristparken become a more inclusive, democratic and gender equal public space.